Kommuneplanens arealdel 2023-2033

Kommuneplanen er styrende for kommunens arealer og utviklingen av disse. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel, som til sammen er et grunnlag for all kommunal planlegging.

Kommuneplanens samfunnsdel skal si noe om utfordringer for den langsiktige samfunnsutviklingen i kommunen. Samfunnsdelen skal også belyse kommunens mål, strategier og prioriteringer for utviklingen i kommunen. 

Kommuneplanens arealdel skal si noe om sammenhengen mellom arealbruken i kommunen og framtidig samfunnsutvikling. Arealdelen setter rammer for hvordan arealene i kommunene skal brukes, hvilke nye tiltak og ny arealbruk som skal tillates. 

Kommuneplanens arealdel består av plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse. Plankartet skal vise arealbruken ved hjelp av arealformålsområder og hensynssoner. Planbestemmelsene skal utdype og klargjøre vilkårene for bruk og vern av arealene. Planbeskrivelsen skal beskrive formålet med planen, hovedinnhold og virkninger. I tillegg skal kommuneplanens arealdel konsekvensutredes. Denne utredningen skal beskrive virkningene som alle nye utbyggingsområder og områder med vesentlig endret arealbruk, har for miljø og samfunn

I Rana kommune er kommuneplanens arealdel oppdelt i to deler som vist på kartet nedenfor. Den største planen, som vises med grønn farge, er kommuneplanens arealdel 2023-2023. Den andre, som vises med oransje farge, er kommunedelplan for Mo og omegn (vedtatt i 2014), som omfatter kun sentrum og omegn.

Før grunnarbeidene med den nye flyplassen, Mo i Rana lufthavn Fagerlia, kunne starte, måtte Avinor inngå en avtale om begrenset tiltredelse med Ildgruben reinbeitedistrikt. Som en del av forhandlingene mellom reinbeitedistriktet og Avinor, ble konsekvensutredningen for reindriftsnæringen fra 2008 oppdatert. Denne konsekvensutredningen ble utarbeidet i forbindelse med ny flyplass før planene for området var ferdig.

Den nye konsekvensutredningen slår fast at samlet belastning for reinbeitedistriktet er svært stor og at ethvert nytt inngrep vil redusere fleksibiliteten til distriktet. Utredningen viser også at det må gjennomføres avbøtende tiltak for å kunne sikre framtidig drift i Ildgruben reinbeitedistrikt på dagens nivå.

Reinbeitedistriktet informerte kommunen om at de ville inngå en avtale med Avinor om begrenset tiltredelse dersom kommunen får på plass de avbøtende tiltakene de har stilt krav om. Ett av disse kravene er byggestopp i de sentrale reindriftsområdene (oppsamlingsområder og vinterbeiter).

Kommunestyret vedtok i møte 4. oktober at kommunen skulle starte prosessen med å legge ned midlertidig bygge- og deleforbud i de sentrale reindriftsområdene. Dette skulle gjøres i påvente av at kommuneplanens arealdel ble rullert og oppdatert med forbud mot tiltak innenfor reindriftsområdene.

I løpet av høsten 2022 hadde kommunen flere møter med Ildgruben reinbeitedistrikt for å få avklart et kartgrunnlag med tre ulike soner og saksbehandlingsregler knyttet til hver av sonene. Dette ble grunnlaget for å imøtekomme kravene fra reinbeitedistriktet istedenfor et totalt byggeforbud i disse områdene. 

I kommunestyremøtet 13.12.2022 vedtok kommunestyret at disse saksbehandlingsreglene og reindriftssonene skulle innarbeides i kommuneplanens arealdel. 

Denne nye kommuneplanens arealdel er basert på kommuneplanens arealdel som ble vedtatt i 2016. Plandokumentene er derfor en sammensetning av den gamle planen og de delene som ble oppdatert i den siste begrensede rulleringen av planen.

Nye soner, retningslinjer og bestemmelser for reindrift

Dette var en begrenset rullering av kommuneplanens arealdel som hovedsakelig handlet om temaet reindrift. Reindriftsoner med tilhørende retningslinjer ble lagt til i planen. Disse retningslinjene handler blant annet om hva slags type bebyggelse som skal tillates innenfor området og kommunens praksis i behandling av søknader om utbygging her. I tillegg til disse sonene ble det også lagt til bestemmelser for å begrense unødvendig lysbruk, og for å begrense spredning av bebyggelse i områder som er regulert til arealformålet LNFR (landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift). 

To nye utbyggingsområder

I denne rulleringen av kommuneplanens arealdel ble det også lagt til to nye områder for utbygging. Disse områdene ble lagt til i planen fordi de innebærer løsninger som er mindre problematiske for reindrifta enn slik kommuneplanen var før rulleringen. Det ene nye utbyggingsområdet er et boligområde med plankrav i Grønfjelldalen ved Vakkerlandet. Det andre området er uten plankrav, og det er et gårdstun med dykkersenter og saunapark ved Jordbru i Plurdalen.  At et område har plankrav betyr at det må utarbeides en reguleringsplan for området før kommunen kan gi tillatelse til tiltak der. 

Kort oppsummert tilrettelegger det nye utbyggingsområdet ved Jordbru i Plurdalen for et dykkersenter på gårdstunet med tilhørende bygninger og anlegg. Gårdstunet legges til som LNFR2-formål, og der tillates det 6 nye bygg i forbindelse med dykkersenteret, hvorav 4 allerede står der i dag. Campingplassen, som er sørvest for gårdstunet, endres til fritids- og turistformål (FTU) og der tillates det etablert inntil 8 mindre bygg/hytter med funksjoner som sauna, nordlyshytter og overnatting. Disse bygningene skal ha tilknytning til dykkersenteret. 

Du kan lese mer om dette tiltaket og virkningene det har på miljø og samfunn, i planbeskrivelsen på side 18.

Vi har lagt til flere eksisterende bygg/områder i planen med eget formål

Vi har lagt til flere eksisterende og lovlig etablerte bygg, felt og områder i kommuneplanens arealdel med egne arealformål. Disse områdene er for eksempel campingplasser, større hytteområder, kirker og kirkegårder. I den gamle kommuneplanens arealdel lå disse områdene innenfor arealformålet LNFR1, som de i utgangspunktet er i strid mot. I denne nye planen har vi derfor lagt inn flere av disse områdene som eksisterende byggeområder og knyttet bestemmelser til disse som sier at vesentlig utvidelse eller endring av drift krever at det skal utarbeides en reguleringsplan. I noen tilfeller vil det å finne løsninger som i større grad hensyntar reindrifta, innebære at det innføres noen nye arealformål med tilhørende bestemmelser for å synliggjøre og sikre de nye løsningene.

Vi har endret flere hensynssoner

I tillegg til de nye hensynssonene for reindrift, har vi lagt til noen nye hensynssoner og justert noen av de eksisterende sonene:

• Vi har justert flere eksisterende hensynssoner for nedbørsfelt, og sikringssoner for drikkevannskilder og inntaksområder. Vi har også endret og lagt til nye bestemmelser for disse områdene. 
• Vi har lagt til noen nye hensynssoner for brønnområde og tilhørende nedbørsfelt for disse. Vi har også endret og lagt til nye bestemmelser for disse områdene. 
• Vi har lagt til tre nye faresoner for flom ved Nevernes, Nevermoen og Jordbru i Plurdalen og justert de tilhørende bestemmelsene til disse sonene. 
• Vi har oppdatert utstrekningen av flere soner for båndlegging etter andre lover. Dette omfatter områder som nasjonalparker, naturreservater, statligeide kraftlinjer o.l. Disse endringene er en oppdatering slik at planen følger eksisterende forhold. Dette er altså ikke noe som ble endret eller vedtatt som følge av vedtak av kommuneplanens arealdel.
• Vi har oppdatert og utvidet flere soner hvor gjeldende reguleringsplaner fortsatt skal gjelde. Denne sonen viser hvilke reguleringsplaner som er en del av kommuneplanens arealdel, og fordi det er blitt vedtatt flere reguleringsplaner siden forrige rullering av kommuneplan, har vi lagt til disse reguleringsplanene med denne hensynssonen. Det finnes en oversikt over disse planene i planbeskrivelsens siste side.

Vi har ryddet og oppdatert plandokumentene

Vi har også ryddet og “pusset” opp plandokumentene slik at de er i samsvar med Rana kommunes nye profil og arbeid med klarspråk.  Flere bestemmelser og retningslinjer er derfor blitt tydeliggjort, omstrukturert og flyttet. Vi har også justert enkelte bestemmelser slik at de samsvarer bedre med dagens normaler og beregningsregler. 

Se plandokumentene for mer informasjon.

Oppstart av begrenset rullering av kommuneplanens arealdel med forslag til planprogram ble behandlet og vedtatt i utvalg for miljø, plan og ressurs 26. januar 2023. Varsel om oppstart og forslag til planprogram ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn dagen etter, 27.01.2023. Fristen til å komme med innspill til planprogrammet var 10. mars. Vi fikk inn 35 innspill til planarbeidet, og 10 merknader til planprogrammet. Planprogrammet ble vedtatt i MPR-utvalget den 16. mars 2023.

Planforslaget ble vedtatt lagt ut på høring og offentlig ettersyn i miljø-, plan og ressursutvalgets møte 16. mars 2023. Planforslaget ble sendt på høring til berørte parter og lagt ut til offentlig ettersyn fram til 28. april. Vi fikk inn 26 merknader til planforslaget, inkludert en innsigelse fra Statsforvalteren i Nordland.

Hoveddelen av kommuneplanens arealdel 2023-2033 ble vedtatt med rettslig bindende virkning av kommunestyret 21. juni 2023. Den ble vedtatt med innsigelse til enkelte deler av planen, blant annet til dykkersenteret i Plura. Dette betyr at delene av planen det var innsigelse på, ikke ble vedtatt med rettslig bindende virkning.

I etterkant av vedtaket i fjor sommer har vi endret deler av planen, som er knyttet til dykkersenteret i Plura, og vært i dialog med Statsforvalteren i Nordland slik at innsigelsen på dette punktet ble løst. Nå er denne delen av planen vedtatt i kommunestyret, slik at også denne delen av planen har rettslig bindende virkning. 

Likevel gjenstår det fortsatt ett punkt i innsigelsen som ikke er løst. Du kan lese mer om dette punktet i innsigelsen og videre prosess for å få behandle dette 

En innsigelse er en formell protest mot kommunens vedtak i en plansak. Dette er et virkemiddel som bl.a. statlige og regionale fagmyndigheter har og kan benytte seg av dersom det er nødvendig for å ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser, og andre vesentlige interesser innenfor deres ansvarsområde. En innsigelse betyr at kommunen ikke har myndighet til å vedta planen med rettslig bindende virkning. Kommunestyret kan likevel vedta de deler av planen det ikke er fremmet innsigelse til, og disse delene vil ha rettslig virkning fra kommunestyrets vedtak.

Under høringen og det offentlige ettersynet av kommuneplanens arealdel 2023-2033 mottok vi en innsigelse til planforslaget fra Statsforvalteren i Nordland. De hadde innsigelse til 5 punkter om:

1. mangelfull risiko- og sårbarhetsanalyse for nye utbyggingsområder i Grønnfjelldalen (Vakkerlandet) og dykkersenteret Plura ved Jordbru
2. at det gis en generell bestemmelse om plassering av bolig- og fritidsbebyggelse innenfor LNFR-områdene og en bestemmelse som åpner opp for at mindre tiltak på eksisterende, lovlig oppsatte bygg eller anlegg kan tillates
3. bestemmelse knyttet til tilrettelegging for friluftsliv og rekreasjon i LNFR-områder som sier at tilrettelegging for friluftsinteresser skal skje på en slik måte at rein ikke forstyrres
4. bestemmelsen som angir byggegrense mot sjø og vassdrag for eldre reguleringsplaner der det ikke er fastsatt byggegrense i reguleringsplanen
5. endringene i arealformål knyttet til dykkersenter Plura, både fritids- og turistformålene og LNFR-spredt

I dag gjenstår det kun ett punkt i innsigelsen, og det handler om en bestemmelse i kommuneplanens arealdel om at mindre tiltak på eksisterende, lovlig oppsatte bygg eller anlegg innenfor LNFR kan tillates på visse vilkår. Formålet med denne bestemmelsen er å forenkle kommunens saksbehandling av mindre tiltak som ligger innenfor LNFR1-områdene. Men denne bestemmelsen kan kommunen unngå full dispensasjonsbehandling av mindre tiltak på bygg som allerede er godkjent og lovlig bygd.

Denne bestemmelsen er altså ikke en del av kommuneplanens arealdel 2023-2033 i dag. Dette er fordi det er en innsigelse på denne bestemmelsen.

Hvordan skal innsigelsen behandles videre?

Kommunen og vedkommende myndighet som har levert innsigelsen, må der det er mulig forsøke å bli enige om en løsning slik at innsigelsen kan trekkes. Likevel kan enkelte konflikter være vanskelig å bli enige om, da det kan være klare interessemotsetninger. Da skal saken behandles i et meklingsmøte. 

Formålet med meklingen er å forsøke å løse plankonflikter mellom kommunen og vedkommende myndighet som har levert innsigelsen. Meklingen skal normalt foretas av Statsforvalteren, selv der Statsforvalteren selv har fremmet innsigelsen, med nødvendig bistand fra fylkeskommunen.

Dersom kommunen og Statsforvalteren ikke kommer til enighet, skal saken sendes til kommunal- og distriktsdepartementet for endelig avgjørelse. Departementet avgjør om innsigelsen skal tas til følge eller ikke. De kan også gjøre endringer i kommuneplanens arealdel dersom det er nødvendig. Vedtaket fra departementet kan ikke påklages, og ved dette vedtaket blir kommuneplanen bindende.