Hovedplan vann - 2019-2030

5.1 Akersvatnet

Figur 4.1.1.

Akersvatnet er råvannskilden til Mo vannverk og har et volum på ca. 1270 mill. m3. Akersvatnet er inntakskilden til vannverket, men det er en del av et større regulert vassdrag som består av Gubbeltåga og Virvasselva ved grensen til Sverige, Kallvatnet, Tverrvatnet, og Kjennsvatnet, Gresvatnet og Durmålsvatnet i Hemnes kommune. Dette er tilknyttet Akersvatnet med ca. 110km med ledninger/tuneller. Akersvatnet har tilnærmet ubegrenset kapasitet. Vannet er av god kvalitet og kilden regnes som selvstendig hygienisk barriere på grunn av sin størrelse, dybde og nedslagsfelt.   Mo vannverk har koblet sin tilførsel på Statskrafts rørledning fra Akersvatnet.  Figur 4.1.1 illustrerer Akersvatnet med dagens hensynssone, og figur 4.1.2 illustrerer nedslagsfeltet til Akersvatnet med tilhørende vassdrag. 

Figur 4.1.2.

5.2 Andfiskvatnet

Figur 4.2.

Andfiskvatnet er i dag råvannskilde for Åga og Hauknes vannverk, og reservevannkilde for Mo vannverk. Andfiskvatnet er også vannkilde for vannverket til Mo industripark (MIP) som forsyner industriparken og MIP’s eiendommer. Til Andfiskvatnet overføres vann fra både Fisklausvatnet og Småvatnan, som gir et samlet nedslagsfelt på ca. 80km2. Nedslagsfeltet ligger under hensynssone H110 vist i figur 4.2. 

Andfiskvatnet er hverken stort eller dypt, så det vil ikke regnes som selvstendig hygienisk barriere. Dette vannet krever en omfattende renseprosess med både felling/koagulering, sandfiltrering og desinfeksjon. Fra 2020 vil ikke Andfiskvatnet lengre være hovedvannkilde for bydelene Åga og Hauknes siden vannverket skal tas ut av normal drift. Bydelene vil få vannforsyning fra Mo vannverk.  

I nedslagsfeltet til Andfiskvatnet er det ca. 40 hytter og ca. 8 helårsboliger, hvorav to av de er gårdsbruk. I tillegg er det noe sau og rein som beiter her.  Nedslagsfeltet er også mye benyttet til friluftsaktiviteter året rundt. 
 

5.3 Dalselva

Figur 4.3.

Dalselva benyttes som råvannskilde for Dalselv vannverk, elva har et naturlig magasin ved inntaket som tilsvarer ca. 10 000 – 20 000 m3.  Kapasiteten varierer noe. Gjennomsnittsvannføringen er på 2820 l/s, mens minstevannføringen er på 175 l/s (jfr. Dalselv vannverk forprosjekt 6/3-85).  Det er til tider problemer med vannkvaliteten fra Dalselva, med lukt og smak på vannet. 

Dalselva har opprinnelig sitt utspring fra Akersvatnet men siden dette er oppdemt regnes det ikke som en del av nedslagsfeltet for Dalselva. Nedslagsfeltet er på ca. 58 km2, og er vist i figur 4.3. Hensynssonen for Dalselva ligger under samme hensynssone som Andfiskvatn.  Innenfor Dalselva sitt nedslagsfelt er det tre nedlagte gårdsbruk samt noe småfe som beiter. 
 

5.4 Kvannvatnet/Sagelva

Figur 4.4.

Sagelva med opphav i Kvannvatnet er råvannskilden for Storforshei vannverk, kilden har et areal på ca. 0,25km2 og en kapasitet på ca. 4320 m3/døgn. Inntaket i Sagelva er plassert i en dam ved ca. fem meters dyp. Det er til tider problemer med vannkvaliteten med forhøyede fargetall, spesielt på høst og vår. 
Sagelva har et nedbørsfelt på ca. 23km2 som ligger under hensynssone H110. Kvannvatn ligger i et ulendt område med bratte fjellsider ned mot vannet, mens Sagelva går gjennom myr og skogsområder. I nedslagsfeltet er det to hytter som benyttes svært sjeldent og noe sau og rein som beiter i området.

Sagelva Minikraftverk A/S har tre kraftverk i Sagelva, Kvannvatn kraftverk, Sagelva 1 og Sagelva 2.  Kraftverkene benytter Kvannvatn og Sagelva for kraftproduksjon.  Kvannvatn kraftverk har inntaket på kote 410, på kote 340 ligger inntaket til Sagelva 1, og på kote 110 ligger inntaket til Sagelva 2. Inntaket til vannverket ligger på kote 190. På trykkledningen til Sagelva minikraftverk er det etablert et uttak til vannverket ved kote 220. Ved denne koten unngås myravrenning, og det nye inntaket har potensiale for å gi råvann med bedre kvalitet. Dette alternative inntaket er ikke i bruk i dag. Når kraftverket av ulike grunner ikke har vannføring i trykkledningen, kan det ikke leveres drikkevann denne veien.  Det er i dag Sagelva Minikraftverk som har konsesjonen for Dam Sagelva, men Rana kommune har en evigvarende rett til å ta ut inntil 500 000 m3/år med drikkevann fra Sagelva vederlagsfritt. Storforshei vannverk har også prioritet til å få dekt sitt vannbehov før kraftverket.  

5.5 Grunnvannsbrønner Sør-Sjona og Utskarpen

Figur 4.5.

Vannforsyningen til Sørsjona og Utskarpen vannverk består av syv borehull. Fire av brønnene ligger ved Solheim (Utskarpen), to brønner ligger ved Helva (Sørsjona) og den siste brønnen ligger på Sjonfjellet.  I brønnene ved Solheim er det ikke optimal vannkvalitet og det er derfor ikke ønskelig å produsere mer vann en nødvendig fra disse brønnene, da de generelt har dårligere vannkvalitet enn brønner ved Helva og Sjonfjellet.  Alle pumpene har en kapasitet på 3-3,5 m3/h. 

I kartet er grunnvannskildene merket med hensynssone H120 som er sikringsområde for grunnvannsforsyning. 

5.6 Borebrønn Svartflåget

Figur 4.6.

Råvannskilden til Røssvoll vannverk er en grunnvannsbrønn i fjell. I denne brønnen er det ingen problemer med vannkvaliteten, men på grunn av brønnens beliggenhet, og fare for innsug av grunnvann fra avfallsdeponi er det satt en begrensning i uttak på vann fra brønnen på 200 m3/uke.  Snittforbruket i 2018 lå på 153 m3/uke.

Området rundt brønnen er merket av i kartet med hensynssone H120 som er sikringsområde for grunnvannsbrønner.  

5.7 Hensynssoner

Alle kildene og inntaksområdene ligger under ulike hensynsoner som er beskrevet i «Bestemmelser og retningslinjer, Kommuneplan for Rana 2016-2028» med hjemmel i plan og bygningsloven (PBL). Generelt om drikkevann beskrives følgende med hjemmel i PBL § 11-11 nr. 3,7 Bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn: 

• Vannkvalitet/drikkevann: Drikkevannskilder er særskilt sårbare, og tiltak i /ved drikkevann må ikke være av slik karakter at det kan skade drikkevannskvaliteten eller gi fare for akutt forurensning. Tiltak som kan være til hinder for drift av drikkevannskilder tillates heller ikke.
• Drikkevann, motorisert ferdsel: Motorisert ferdsel på/i drikkevann skal holdes på et minimumsnivå med tanke på å beskytte drikkevannskilden. På/ i / ved vann som er 1. hygieniske barriere (bl.a Akersvatnet) skal det vises særskilt stor forsiktighet. 

Hensynsonene for drikkevann er beskrevet med hjemmel i PBL § 11-8a Sikrings-, støy og faresoner.

De åpne drikkevannskildene er beskyttet av hensynssone H110 som sier følgende: 
«Nedslagsfelt for vannverk er vist som hensynssone H110. Innenfor disse områdene skal det vises spesielt varsomhet ved nye bygge- og anleggstiltak, rehabilitering/ ombygging og evt. fortetting. Det tillates ikke bygninger, anlegg eller virksomhet som kan skade drikkevannskvaliteten eller gi fare for akutt forurensing.»

Grunnvannskildene og alle inntaksområder for drikkevann er beskyttet av hensynssone H120 og H190 som sier følgende: 
«Sikringsområder for grunnvannsforsyning er vist som hensynssone H120. Inntaksområder er vist som hensynssone H190. Innenfor disse områdene tillates ikke: 

• Etablering og/ eller utvidelse av bebyggelse og anlegg. 
• Motorferdsel
• Tilrettelegging for oppholdssted for beitedyr

Unntaket er bygninger og anlegg tilknyttet etablering og drift av vannforsyningsanleggene. 
Ta kontakt med kommunens vann- og avløpsavd. for nærmere informasjon om plassering av inntaksområder.»

For vannkilder med store nedslagsfelt kan nedslagsfeltets hensynssone deles inn i ulik soner, med ulik grad av restriksjoner. Eksempel på soneinndeling er illustrert i figur 4.7.1. 

Figur 4.7.1.

Eksempel på restriksjoner kan for sone 0 være: forbud mot nybygg, anlegg av nye veier og bruk av motordrevne kjøretøy på isen/vannet. For sone I kan det være: Forbud mot lagring av kjemikalier, forbud mot deponering av avfall og forbud mot bygging av hoteller etc. For sone IIa og IIb kan det være forbud mot industri som kan medføre utslipp og aktiviteter utover forurensningsloven.

For grunnvannskilder er det normalt å dele beskyttelsesområdet inn i flere soner med ulike restriksjoner, som illustrert i figur 4.7.2.  

Figur 4.7.2

Sonene deles normalt inn i sone 0-III. Vannrapport 127 fra FHI beskriver følgende om inndelingen av beskyttelsessonene: 
«SONE 0: Område med en utstrekning på 10 til 30 meter fra brønnpunktet for å beskytte de
tekniske installasjonene og selve brønnpunktet
SONE I: Område der grunnvannet drenerer til brønnen(e). Ytre grense begrenses av en
beregnet oppholdstid for grunnvann i mettet sone på minst 60 døgn før det når fram til
brønnen under maksimal pumpebelastning
SONE II: Område utenfor 60 døgn-sonen hvorfra grunnvannet alltid eller tidvis med
sikkerhet når frem til brønnen og kan påvirke vannkvaliteten
SONE III: Sikringssone som omfatter:

• eventuelle arealer som kanskje kan være en del av influensområdet
• lokale overflatenedbørfelt utenfor sone II hvor framtidig utbygging kan tenkes å påvirke forurensningssituasjonen i sone I og II
• øvrige arealer hvor ulike aktiviteter kan tenkes å påvirke forurensningssituasjonen i sone I og II»

Det finnes flere ulike metoder for å fastsette sikringssonene til en grunnvannsbrønn. De fleste metodene er best egnet for løsmassebrønner. For grunnvann i fjell er dette vanskelige da det er nesten umulig å kartlegge tilsigsområdet for fjellbrønner i detalj. 
 

5.8 Tiltak

Under arbeidet med hovedplanen kom det frem at kun deler av nedslagsfeltet til Mo vannverk er markert som hensynssone i kartene i kommune(del)planen.  Det er kun Akersvatnet, og ikke sekundærkildene som er en del av samme vassdrag som er markert som hensynssone.   Det er også avdekt at bestemmelser i hensynssonene for Akersvatnet, Kvannvatn/Sagelva og for Dalselva er meget generelle, de er ikke entydige og gir stort rom for skjønnsmessige vurderinger. 

Byggesaksbehandling baserer seg på elektroniske kart, det er derfor viktig at de får opp hensynssoner, med håndfaste reguleringsbestemmelser i kartet. 

Mattilsynet hadde merknader til kommune(del)planen ved andre gangs offentlig ettersyn hvor de uttrykte et ønske om at hele Mo vannverk skulle markeres som hensynssone, og at det var et krav at 2011-sitasjonen til Mo vannverk skulle fryses i godkjenningen av vannverket. 

Kommunen ønsket ikke å utvide hensynssonen og vurderte da at hensynssonen ville bli for stor og gjøre kartet mindre lesbart, og at dersom hensynssonen lå kun rundt Akersvatnet ville den få mer tyngde. Det ble også konkludert med at uttynningseffekten fra Kallvatnet til Akersvatnet ville være så stor at tiltak her trolig ikke vil ha stor betydning for drikkevannskvaliteten i Akersvatnet. 

Hensynssonene til alle vannverkene på vurderes og gjennomgås på nytt for å sikre god beskyttelse av drikkevannet, både overflatevann og grunnvann. Det må også vurderes om det skal være mer konkrete restriksjoner på alle hensynssonene. Når det gjelder nedslagsfeltet til Akersvatnet vil det trolig være naturlig å ha en gradering av begrensinger, slik at det vil være strengest nærmest inntakskilden hvor tiltak kan gjøre mest skade på drikkevannskvaliteten.  Dette vurderes og bestemmes sammen med involverte/berørte instanser. 

Klausuleringsbestemmelser for de enkelte vannkildene bør også kartlegges.