Hovedplan vann - 2019-2030

6.1 Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)

Vann og avløpsavdelingen har pr. i dag ikke et fullverdig FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) system for sine prosessanlegg. Drift og vedlikehold av ledningsnettet er i stor grad dekket av Gemini-produktene, mens selve anleggsinstallasjonene ikke inngår her. Et FDV system vil kunne samle anleggsinformasjon på komponentnivå, og gi muligheter for å skape rutiner innen forvaltning, drift, vedlikehold og oppfølging. Et slikt system vil gi bedre muligheter for å dokumentere kvalitetsarbeid som utføres innen vannsektoren i Rana Kommune og vil lette ombygginger/utbedring og feilsøking i anleggene. Innenfor kommunens byggdriftsavdeling benyttes Facilit, og det bør vurderes om dette kan være et godt produkt også for va-infrastrukturen.

6.1.1 Tiltak

Vurdere om Facilit kan være et egnet FDV produkt for va-infrastrukturen. 

6.2 Vannverk

Ca. 23500 av Rana kommunes innbyggere har kommunal vannforsyning. Dette tilsvarer ca. 89%. I Rana kommune er det seks kommunale vannverk. Det er atten private vannverk med en vannproduksjon større enn 10m3 per døgn, eller som forsyner en eller flere sårbare abonnenter. De private vannverkene beskrives nærmere i kapittel 8. 

6.2.1 Mo vannverk

Mo vannverk benytter Akersvatnet som hovedvannkilde. Vannkilden er godkjent som en hygienisk barriere da den er dokumentert å inneha hygienisk god kvalitet. Nedbørsfeltets størrelse og dybde på kilden er også faktorer som spiller positivt inn. Vannverket er påkoblet vannkilden i Statskrafts tilløpstunell, V-tunell, ca. 12km fra Akersvatnet og ligger på kote 460.  Denne tunellen har et vannmagasin på 780 000m3, som tilsvarer vel to måneders forbruk. 

Fra ventilkammeret i V-tunellen og til reduksjonsbassenget på Mofjellet er det en ledningstrase på 2620m som består av ø400mm duktilt støpejern og er dimensjonert for 40 bar.  Reduksjonsbassenget ligger på kote 220, og reduserer trykket til null. Trykket reduseres ved hjelp av vannverkets mekanisk styrte reduksjonsventiler eller via Statskrafts turbin. Reduksjonsbassenget er nedsprengt i fjell og består av to kammer som hver har en kapasitet på 800m3/t. Dette systemet sikrer en stabil vannstand i bassenget.  I reduksjonsbassenget er det problemer med mye bunnfall av blant annet finsand, fiskerester og hoppekreps.

Videre fra reduksjonsbassenget på Mofjellet og til vannbehandlingsanlegget på Hammeren som ligger på kote 100, er det en ledningstrase på 1500m består av ø560 PE. Ved vannbehandlingsanlegget renses vannet gjennom to microsiler som har en silingsgrad på 0,2mm og to UV-aggregater som utgjør den andre hygieniske barrieren. Ved normal bruk vil kun den ene behandlingslinjen være i bruk, men ved større vannuttak vil begge tre i kraft.  For å få riktig pH på vannet tilsettes vannglass som også virker som korrosjonskontroll. Vannbehandlingsanlegget er også utstyrt med et nød-kloranlegg som en tredje hygienisk barriere ved spesielle behov. Etter at vannet har strømmet gjennom UV-aggregatet går vannet ned i kjelleren til en pumpeturbin som reduserer trykket fra kote 220 til 110. Pumpeturbinen har en slukeevne på 140l/s og en effekt på 104kW. Doble linjer med trykkreduksjonsventiler er også lagt opp. Med dette systemet skal det alltid leveres stabilt trykk ut på ledningsnettet. Vannbehandlingsanlegget har nødstrømsaggregat og fjernovervåkning med alarmer til døgnkontinuerlig vakt.

Når drikkevannet er behandlet går det via en 3400m lang ø500 PE ledning ned til fordelingssentralen på Skansen som ligger på kote.  Mo vannverk forsyner ca. 19600 personer, og hadde i 2018 en gjennomsnittlig produksjon på 9843 m3/døgn.

6.2.1.1 Tiltak

For lite avløpsrør i kjeller vanskeliggjør pluggkjøring av inntaksledning fra reduksjonsbassenget. Ved pluggkjøring står vannivået 10-15cm over gulv, dette fører til at det renner vann inn i heissjakten og det kommer vann inn bak veggplatene noen plasser. Det bør vurderes tiltak for å bedre situasjonen ved pluggkjøring.

Det kan vurderes om det skal gjøres endringer på utformingen av tilkoblingen mot tilløpstunnelen til Statkraft, for å redusere mengden sand og fisk som kommer til reduksjonsbassenget. Vurdere muligheter for å se på dette i forbindelse med nedtapping av Statkraft sin tunnel under vedlikeholdsstopp i 2020.
Motfall mot sluk på dekket over reduksjonsbassengene vanskeliggjør rengjøring av gulv og fører til at det blir stående mye vann på gulvet ved spyling av gulv.

Det burde vært etablert en adskilt ren sone inne i reduksjonsbassenget, der støvlene som benyttes ved rengjøring av basseng ikke kan benyttes utenfor og at det ikke er tillat å gå inn uten å skifte skotøy.
For å redusere antall driftspunkt, burde det vært sett på å flytte reduksjonsventilene i det gamle klorhuset på Hammeren inn til Mo vannverk. Det må da legges en ny ledning fra vannverket bort til kum 6448 i Hammerveien. Dette vil også medføre at Øvre del av Gruben og Hammeren blir to separate soner under normal drift.

6.2.2 Dalselv vannverk

Dalselv vannverk har Dalselva som vannkilde og har ingen reservevannkilder. Vannverket har et sekundærtinntak i Dalselva, dersom det skulle bli problemer med hovedinntaket. Dette alternative inntaket er en pumpekum som pumper vann fra elva og til klorhuset. Vann fra sekundærinntaket blir behandlet på akkurat samme måte som om det skulle komme fra hovedinntaket.  Pumpen har en begrensning på ca. 6,0 m3/h. Gjennomsnittlig forbruk i Dalselv er på ca. 5,5 m3/h, og det vil normalt ikke være kapasitetsproblemer. Anlegget er i tillegg utstyrt med et høydebasseng på 250 m3. Bassenget har kapasitet til ca. 2 døgns forbruk.

Dalselv vannverk forsyner ca. 520 personer og hadde i 2018 en gjennomsnittlig produksjon på 110m3/døgn. 

Renseprosessen ved vannverket er slik at vannet kommer fra inntaket gjennom en grovsil og går så til klorhuset hvor det går gjennom et bernoullifilter. Etter vannet har gått gjennom bernoullifilteret i klorhuset renner vannet til renseanlegget hvor det tilsettes lut for justering av pH-verdien til ca. 6,5. Etter at pH er justert tilsettes kjemikaliet PAC for felling, som gir en koagulering før vannet renner gjennom to dynasandfilter i parallell. Samlet kapasitet på filtrene er 10-12 m3/h (5-6m3 per filter). Dersom den samlede vannmengden er under 5m3/h vil kun det ene filteret være i bruk.   Når vannet har gått gjennom filtrene, desinfiseres vannet ved bruk av UV før det tilsettes vannglass for å øke pH.  Etter vannbehandlingen måles pH før vannet går ut i høydebassenget.  Vannverket har også en nødklorløsning. Tilsetting av klor ved dette anlegget er en manuell operasjon, og det blandes opp klorblanding ved behov. Klor tilsettes på nettet ca. hver tredje måned for å redusere risiko for bakterieoppblomstring, og for å teste klorpumpen.

UV-aggregatet blir skiftet ut i 2019, med nytt og oppdatert utstyr.  

Dynasandfiltrene er svært driftssikre og krever minimalt med vedlikehold, de er selvrensende men tilbakespyles innimellom ved å kjøre vann motsatt vei og til utløp. Bernoullifilteret renses ofte og automatisk ut fra differansetrykk. Når bernoullifilteret går tett har det konsekvenser for vannkapasiteten. Ved spyling/rensing av filteret er trykket fra vannverket noe dårligere.  

Vannverket har kapasitetsbegrensning på 10 -12m3/h (kapasiteten til dynasandfiltrene). Vannverket er følsomt for vannlekkasjer. Det er mulig å kjøre vannet utenom filtrene ved kapasitetsproblemer, men på grunn av den store kapasiteten i høydebassenget vil dette normalt ikke være nødvendig. 

Det har til nå ikke vært en utfordring med kapasitet eller reservevann og det har ikke vært behov for å kjøre ut nødvann. Men på grunn av perioder med lukt og smak på nettvannet har det vært tilfeller der det er kjørt ut 10 liters dunker til enkelte abonnenter.

6.2.2.1 Tiltak

Vannverket har noe begrenset tilgjengelighet på vinterstid. Det ligger på toppen av en bratt bakke, noe som gjør brøyting og adkomst med bil utfordrende.  

Ved vannverket er det liten plass og flere trapper, noe som gjør vedlikehold vanskelig, spesielt med tanke på utstyr og deler som må inn eller ut av bygget. Løsninger og behov for løfteutstyr (talje/kran) skal vurderes.  

Rengjøring ved anlegget er også en utfordring siden det ikke er fall mot sluk på gulv og vann blir stående på gulvet. Behovet for å gjøre noe med gulvet kan vurderes, og løsninger kan undersøkes. 

I Dalselv er det utfordringer med vannkvaliteten knyttet til lukt og smak. Det pågår undersøkelser for å finne årsaken til dette, og om vannbehandlingen har noen påvirkning på dette. Det skal blant annet tas prøver av filtrene for å undersøke dem for algeoppblomstring.  

En utfordring med vannverket er at det til tider kan oppstå høy pH ut på nettet, og at det kan være utfordrende å justere inn på grunn av at lang oppholdstid i høydebassenget gir forsinket effekt på tiltak som treffes.  Muligheter for å tilsette vannglass etter høydebassenget for umiddelbar effekt kan vurderes.

Når bernoullifilteret går tett har det konsekvenser for vannkapasiteten. Ved spyling/rensing av filteret er trykket fra vannverket noe dårligere.  Installasjon av to bernoullifilter i parallell kan vurderes ut fra behov og mulige løsninger.

Noen av de manuelle oppgavene som gjøres ved vannverket i dag kan være mulig å fjernstyre. Som for eksempel spyling av pH-sensor, spyling av filter, pH-regulering og overvåkning av overløp på dynasandfilter. 

6.2.3 Storforshei/Tørrbekkmoen vannverk

Storforshei vannverk benytter Sagelva som vannkilde. Sagelva har sin opprinnelse i Kvannvatn. Ved vannrenseanlegget på Tørrbekkmoen går vannet gjennom et bernoullifilter og gjennom to parallelle UV-aggregat før det tilsettes vannglass. Vannverket har også et nødkloranlegg. Kloren tilsettes manuelt dersom fargetallet er over 20 mg/l Pt og kimtallet er over 800 ant. /ml, eventuelt ved andre hendelser.  Vannverket forsyner de geografiske områdene Storforshei, Swamptown, Nevermoen og Ørtfjell, som har en befolkning på ca. 750 personer. I 2018 hadde vannverket en gjennomsnittlig produksjon på 600 m3/døgn, som tilsvarer 800 l/døgn/pe. Dessverre går mye av vannproduksjonen til vannlekkasjer. Det er utfordringer knyttet til vannkvaliteten på råvannet, spesielt vår og høst med høye fargetall.  På nettvannet er det i enkelte området problemer med høyt jerninnhold. 

Det er planlagt å bytte UV-aggregatene på vannrenseanlegget i løpet av høsten 2019/vinteren 2020.

6.2.3.1 Tiltak

På trykkledningen til Sagelva minikraftverk er det etablert et uttak til vannverket ved kote 220. Ved denne koten unngås myravrenning, og det nye inntaket har potensiale for å gi råvann med bedre kvalitet. Dette alternative inntaket er ikke i bruk i dag. Det må gjøres en vurdering om dette inntaket skal benyttes eller eventuelt se på alternativ utforming på dagens inntak.
Eventuelt vurdere andre tiltak, som for eksempel økt rensing for å oppnå bedre og mer stabilt fargetall på drikkevannet. 

Bernoullifilter kan gi problemer med trykk, og ved mye grums i vannet kjøres det utenom filteret fordi det ikke klarer å ta unna. Undersøk løsninger og vurder behov for to bernoullifilter i parallell. 

6.2.4 Åga vannverk

Vannverket benytter Andfiskvann som vannkilde hvor inntaket nylig er flyttet 90 meter og det er satt på ny grovsil. Anlegget har ingen reservannkilder. Ved dette vannverket gjennomgår vannet en renseprosess hvor det tilsettes lut for å justere pH til ca. 6,5 og PAC for felling og koagulering. Vannet går så gjennom to parallelle dynasandfilter, hvor normalt begge er i bruk til enhver tid. Blir vannmengden under 30m3/h vil kun det ene filteret brukes. Dynasandfiltrene har en samlet kapasitet på 90m3/h. Etter vannet har gått gjennom filtrene går det i en vanntank på ca. 25m3. Fra vanntanken går vannet gjennom UV-aggregater og tilsettes vannglass før det går ut til forbrukerne, vannbehandlingsanlegget har også et nødkloranlegg. Dette kloranlegget må settes i gang manuelt og blande opp klor ved behov. Klor blir kjørt ut på nettet ca. hver tredje måned for å hindre bakterieoppblomstring og for å teste klorpumpene.   I Åga er det også et høydebasseng som ikke lengre er i drift men som brukes som fordelingsstasjon.   Åga vannverk forsyner ca. 2150 personer og hadde i 2018 en gjennomsnittlig produksjon på 516 m3/døgn.

I siste halvdel av 2020 forventes det at Åga og Hauknes vil kunne ta i bruk ny vannforsyning fra Mo vannverk. Andfiskvatnet vil da fungere som reservevannforsyning.   Det vil bli tilrettelagt for senere installasjon av UV-aggregater og kloranlegg i fordelingsstasjonen. Etter en slik installasjon kan vannverket fases helt ut. 

Renseanlegget i Åga er fra tidlig-2000 tall og grunnen til at det allerede gjøres endringer er for å etablere en reservevannforsyning.  Siden det er mye billigere og enklere prosess å produsere vann fra Mo vannverk vil dette være hovedforsyningen, mens Andfiskvatnet vil fungere som reservevannkilde. 
Flaskehalsen ved Åga vannverk er kapasiteten på filtrene, og bufferen i rentvannstanken vil kun ha kapasitet til å levere vann i underkant av en times forbruk. 

6.2.4.1 Tiltak

Ved vannverket er det utfordringer med at det er trangt og en del trapper som gjør vedlikehold og bytte av utstyr krevende. Det er ikke plass til lagring. Tidligere har det oppstått problemer med krystallisering av kjemikaliene, usikkert hva som var den eksakte årsak til dette men trolig var det feilmontering av avsug.

Vannverket er ikke industrielt utformet innvendig og trevegger og gulvlister er ikke optimalt når det vaskes og spyles der i anlegget.  Kjemikaliene står ikke i et eget kjemikalierom men står i selve rommet hvor operatørene «oppholder» seg.  Det må vurderes om det er hensiktsmessig å utføre tiltak siden anlegget snart skal tas ut av daglig drift. 

6.2.5 Sør-Sjona og Utskarpen vannverk

Sørsjona og Utskarpen vannverk består av et vanntransportnett forsynt med grunnvann fra seks, tidligere syv, ulike pumper/brønner fordelt på tre geografiske områder. Vannverket forsyner ca. 430 personer.  Det er en brønn helt vest i transportnettet, på Sjonfjellet med god vannkvalitet og vannet herfra går direkte ut på nettet. Ved Helva i Sørsjona, midt i transportnettet, er det to brønner. Brønnene på Helva har god vannkvalitet, men vannet går gjennom et ionebytteanlegg for avkalkning før det går ut på nettet. Ionebytteanlegget består av to ionebyttefilter som er fylt med polymerisk filtermateriale, og det brukes salt for regenerering av filtrene. Kun ett av filtrene er i bruk av gangen og det regenereres etter det har kjørt gjennom ca. 90m3 med vann. Salttanken ved Helva fylles opp ca. én gang i uka med fjorten sekker saltpellets. Selve salttilsettingen (regenereringen) skjer automatisk.   Ved Solheim i Utskarpen, helt øst i transportnettet, var det opprinnelig fire brønner. Brønn nr.4 er nå utkoblet på grunn av problemer med uttak av vann. Resterende brønner ved Solheim har ikke optimal vannkvalitet. Alle brønnene på Solheim har høye verdier med radon og mangan. Men vannet luftes i høydebassenget og blandes med vann fra de andre brønnene før det når forbrukerne. Dette fører til at radongassen delvis forsvinner fra drikkevannet og manganverdiene reduseres. Vannet som når forbrukerne er innenfor drikkevannsforskriftens grenseverdier.   Disse brønnene er koblet opp mot et ionebytteanlegg for avkalkning av samme type som ved Helva. Etter avkalkninger går vannet inn på et høydebasseng på 250m3.  Det er brønnene på Sjonfjellet og Helva som står for brorparten av vannproduksjonen på grunn av best vannkvalitet, og produksjonen fra Solheim er nesten neglisjerbar. Alle pumpene/brønnene er tilkoblet samme vannforsyningsnett, så vann som ikke går til forbruk samles opp i høydebassenget. I 2018 var det et akkumulert vannforbruk fra Sørsjona og Utskarpen vannverk på ca.200m3/døgn.

Kapasiteten til vannverket er begrenset av pumpekapasiteten. Pumpen på Sjonfjellet kan levere 3,6m3/h, og pumpene på Helva kan til sammen levere 6,2m3/h, som gir disse brønnene en samlet kapasitet på 235 m3døgn. I tillegg er det ekstra buffer i høydebassenget og pumpekapasitet på Solheim.  Nettet i området er følsomt for vannlekkasjer.

6.2.5.1 Tiltak

Ved Sjona og Utskarpen vannverk er det kun grunnvann som pumpes opp til drikkevannsproduksjon, men det er ingen form for nødstrømsforsyning ved pumpene. Vannverket blir dermed følsomt for langvarig strømstans. Det må vurderes løsninger og behov for nødstrømsforsyning for pumpene.

Vannverket er følsomt for lekkasjer og har begrenset med kapasitet, samt problemer med dårlig vannkvalitet på Solheim. Vannverket har heller ingen reservevannkilde. Nye løsninger for vannverket bør derfor vurderes.  Da bør det også tas i betraktning at avkalkningsanlegget på Helva er utskiftningsklart, det er ikke noe løfteutstyr, det er trangt og ikke plass for lagring. Salt lagres utendørs men inngjerdet.  

Nye løsninger for vannverket kan være et nytt hovedhus for vannrensing nærmere vei, eller det kan vurderes om det skulle vært boret flere brønner på Helva og evt. på Sjonfjellet for å øke kapasiteten og fått brønner med bedre kvalitet enn Solheim, slik at de dårligste brønnene på Solheim kunne vært faset ut. Dette må gjøres som et forprosjekt før det bestemmes hvor et evt. nytt renseanlegg for Sørsjona og Utskarpen skal plasseres. Vannkvaliteten i brønnene må testes litt over tid for å kunne si noe om de har stabil god kvalitet.

Vurdere å koble sammen ledningene som vist i figur 5.2.5.1. Dette er rett nedenfor pumpene og høydebassenget på Solheim. En slik sammenkobling vil kunne styrke leveringssikkerheten og endeledning unngås. 

Figur 5.2.5.1.

Vinterstid må det kjøres med snøscooter for å komme seg til Helva og det er ikke mulig å parkere på Sjonfjellet. Sommerstid stilles bilen i veigrøfta, noe som ikke lar seg gjøre på vinteren. Vurdere muligheter for å etablere en parkeringsplass på Sjonfjellet. 

Vannverket har ingen reservevannkilder, men Daloselva var tidligere vannkilde til vannverket. Så der er det etablert inntak, hensynssone og rørgater.  Behovet og muligheter for å opprette reservevannkilde kan vurderes.

6.2.6 Røssvoll vannverk

Røssvoll vannverk har grunnvannsbrønnen på Svartflåget som vannkilde. Fra denne brønnen pumpes vannet inn på et høydebasseng som er 250 m3.  Vannet går gjennom et renseanlegg med to UV-aggregater før det går ut til abonnentene. UV-anleggene er utdatert og det er vanskelig å få tak i reservedeler, og det blir derfor installert to nye UV-anlegg i 2019. Ved behov for nødklorering tilsettes 5dl 15% natriumhypokloritt i vannklokka. Vannkvaliteten på dette drikkevannet er god, og det har ikke vært registrert overskridelser på analyseparametere de siste årene.  Brønnen har et begrenset uttak på 200 m3/uke med sperre på pumpen, på grunn av innsugsfare fra tilliggende deponi, men vannforsyningen er likevel fleksibel på grunn av kapasiteten i høydebassenget. Vannverket har ingen reservevannkilde, men høydebassenget vil ha kapasitet til å forsyne abonnentene med vann i over en uke. Dette gjør at forsyningssikkerheten likevel er relativt god.  Vannverket krever lite ressurser og de faste gjøremålene består i å skifte UV-lamper og å ha kontrollrunder. Røssvoll vannverk forsyner området Røssvollhei med drikkevann, og seks-syv abonnenter med et meget varierende antall personer. I forsyningsområdet er det seks fastboende, og abonnentene består av et gårdsbruk, en lufthavn, en interkommunal avfallsplass, forsamlingshus, motorbane/glattkjøringsbane og en lagerbygning.

6.3 Vannkvalitet

Protokoll om vann og helse har satt nasjonale mål for kvaliteten på drikkevannet som når forbrukerne, og disse er: 

1. For hvert vannforsyningssystem som forsyner flere enn 500 personer, skal antall forskriftsfestede prøveuttak som overskrider grenseverdien for kjemiske parametere i drikkevannsforskriften ikke være flere enn 2 per år. Maksimalverdien skal ikke overskride grenseverdien med mer enn en faktor på 5. For mikrobiologiske parametere med 0 som grenseverdi, skal antall overskridelser etter verifisering være mindre enn 1per år.
2. For hvert vannforsyningssystem som forsyner mellom 50 og 500 personer, skal antall forskriftsfestede prøveuttak som overskrider grenseverdien for kjemiske parametere i drikkevannsforskriften ikke være flere enn 3 per år. Maksimalverdien skal ikke overskride grenseverdien med mer enn en faktor på 5. For mikrobiologiske parametere med 0 som grenseverdi, skal antall overskridelser etter verifisering være mindre enn 3per år.

Nedenfor er vannkvaliteten for utvalgte analyseparametere framstilt, for både råvann og nettvann. Grenseverdiene for vannkvalitet gjelder på vann levert til forbruker. Råvannsanalysene gir en indikator på behovet for vannbehandling. 

6.4 Vannbehandling

Råvannet fra drikkevannskildene gjennomgår vannbehandling og har tilstrekkelige antall hygieniske barrierer for å sikre at drikkevannet ikke inneholder virus, bakterier, parasitter eller andre mikroorganismer i slike mengder at de kan utgjøre en helserisiko. De hygieniske barrierene skal også sikre at drikkevannet er uten farge, fremtredende lukt og smak. I hovedsak kan de hygieniske barrierene deles inn i desinfisering (inaktivering av mikroorganismer) og fysisk fjerning, som ofte benyttes i kombinasjon med hverandre. I mange tilfeller kan et prosesstrinn brukes til flere ulike formål i vannbehandlingen.  Drikkevannsforskriften krever at alt overflatevann skal desinfiseres, men grunnvannskilder som er godt beskyttet og har liten sannsynlighet for å bli forurenset av mikroorganismer, kan fravike kravet om desinfisering. Drikkevannsforskriften åpner opp for å velge å ikke desinfisere vannet fra slike grunnvannskilder da de kan fungere som en hygienisk barriere i seg selv.  Vannkilden er et viktig utgangspunkt for valg av hygieniske barrierer både på grunn av råvannskvaliteten, men også på grunn av faren for forurensing og vannkildens egne naturlige prosesser som for eksempel filtrering i løse masser, og fysisk fjerning av partikler gjennom sedimentering i innsjøer.   

Desinfeksjon er en metode som brukes for å inaktivere mikroorganismer. I tabell 5.4.1 og er en oversikt over de mest brukte desinfeksjonsmetoden og effektiviteten de har på de ulike mikroorganismene virus, bakterier og parasitter.

Det er også flere metoder for fysisk fjerning som kan benyttes for å fjerne mikroorganismene som partikler. I tabell 5.4.2 er en oversikt over noen vanlige metoder for fysisk fjerning av partikler som kan benyttes for å fjerne mikroorganismer og effektiviteten de har på de ulike mikroorganismene virus, bakterier og parasitter. 

For å fjerne farge, lukt og smak fra vannet, benyttes normalt en eller flere former for fysisk fjerning.  Av de vanligste desinfiseringsmetodene er det kun ozonering som har egenskaper for å redusere disse parameterne. 
Den enkleste og mye brukte formen for vannbehandling er siling. Silene skilles inn i grovsiling, finsiling og mikrosiling, hvor alle disse skiller partikler av ulik størrelse fra vannet. De ørsmå partiklene i vannet som er mellom 0,01-1µm vil på grunn av størrelsen og ladningen ikke kunne fjernes med siler. For å fjerne slike små partikler i vannet som skaper turbiditet, kan felling benyttes. I et fellingsanlegg bruker man kjemikalier/tilsatsstoffer for å få koagulering/flokkulering av partikler. Sedimentering eller flotasjon brukes ofte for separasjonen. Slike koaguleringsprosesser kan også brukes for å fjerne kolloidale partikler og humusstoffer fra drikkevannet.  Etter vannet har gjennomgått en slik prosess kan det fortsatt være partikler i vannet som skaper turbiditet. I slike tilfeller kan det brukes et sandfilter eller membranfilter (mikro-ultra-filtrering) for å fjerne disse. Både sandfiltrering og membranfiltrering er metoder som også kan brukes uten en koaguleringsprosess i forkant for å fjerne små partikler, men da med andre prosesser før filteret for å unngå tetting. Membranfilter (nanofiltrering) kan også brukes for å fjerne humus fra vannet.  En annen metode for humusfjerning fra vannet er ozonering med påfølgende biologisk filter. For fjerning av organiske mikroforurensninger kan adsorpsjon på kull benyttes, eller kjemisk oksidasjon ved bruk av klor eller oksygen. 

Innholdet av uorganiske stoffer i drikkevannet skal ikke overskride verdier som kan gi helseskadelige effekter, og skal være innenfor drikkevannsforskriftens grenseverdier. For høyt innhold av uorganiske stoffer kan øke turbiditeten på vannet eller gi avsetninger i transportnettet. For å fjerne uorganiske stoffer er det ulike metoder og løsninger tilgjengelig. Løsningene kategoriseres basert på hvilken forbindelse som skal fjernes/reduseres. Metoder som benyttes er blant annet oksidasjon, ionebytting og biologiske filtre.
Lufting av vann blir brukt i behandlingen av drikkevann for å øke oksygeninnholdet i vannet, for å benytte oksygenet som oksidasjonsmiddel, og for å strippe gassformige komponenter fra vannet. 

Vannbehandling for å redusere korrosjon på ledningsnettet er vanlig. Noen vannverk benytter korrosjonsinhibitor også for pH-justering av vannet. Vannet i Norge er ofte både surt, bløtt og humusholdig, noe som gjør at det kan bli meget korrosivt ovenfor materialene i ledningsnettet. For å unngå dette benyttes i hovedsak to ulike metoder, karbonatisering og korrosjonsinhibitortilsats.  Ved karbonatisering økes vannets pH, alkalitet og kalsiumkonsentrasjon med lut, marmor, kalk eller karbondioksid i ulike kombinasjoner. Ved tilsats av korrosjonsinhibitor injiseres ett eller flere tilsatsstoffer i vannet for å redusere korrosjonshastigheten i transportnettet. Korrosjonsinhibitoren som blir mest brukt i Norge er polymerisert natriumsilikat, bedre kjent som «vannglass».

En oversikt over kommunens vannbehandling er gitt i tabell 5.4.3

6.5 Trykk-/kapasitetsøkningsstasjoner

Det meste av ledningsnettet i Rana leverer vann med et tilfredsstillende trykk ved hjelp av kun selvfall. Tilfredsstillende trykk er definert som minimum 2 bar ved tilknytningspunktet på den offentlige ledningen. I noen høyereliggende områder er ikke trykket tilstrekkelig, og det må benyttes trykkøkningspumper. Nedenfor er en oversikt over trykkøkningspumpene på forsyningsnettet i kommunen.

Soner som forsynes av trykkøkningspumpestasjoner har generelt dårligere leveringssikkerhet enn øvrige soner. Dette skyldes at leveransen stopper opp ved strømutfall eller problemer med det mekaniske utstyret som er involvert. Sonene er også mer sårbare ved lekkasjer på grunn av manglende ringforsyning, og begrenset kapasitet på tilførselen.

6.5.1 Tiltak

Informasjon om utgangstrykket på trykkøkningspumpene er mangelfullt i Gemini-VA, dette må oppdateres.

For å øke leveringssikkerheten i områder med vannforsyning gjennom trykkøkningspumper skal innkjøp av portabelt nødstrømsaggregat vurderes. 

6.6 Trykkreduksjonsventiler

Trykkreduksjonsventiler benyttes for å redusere trykket i ledningsnettet, i hovedsak for å beskytte rørene. Store deler av ledningsnettet består av PN10-rør (trykkbegrensning på 10 bar), og det er derfor normalt ikke ønskelig å ha et trykk i nettet som overstiger dette. 

Ovenfor abonnentene er det ingen øvre trykkgrense, så det er i prinsippet mulig å levere vann med et høyere trykk dersom ledningsnettet tåler det.  Flere husholdningsinstallasjoner (eks. varmvannsbereder) har en trykkbegrensning på 6 bar, og dersom leveringstrykket overstiger dette anbefales det å installere en privat trykkreduksjonsventil i boligen. I tillegg finnes det en rekke kommunale trykkreduksjonsventiler i transportnettet. I tabell 5.6 er en oversikt over disse.

I tillegg er det reduksjonsventiler ved Mo vannverk og klorhuset på Hammeren.

6.6.1 Tiltak

Informasjon om utgangstrykket på reduksjonsventilene er mangelfullt i Gemini-VA, dette må oppdateres. I nyere installasjoner praktiseres det bruk av doble reduksjonsventiler slik at en ventil kan vedlikeholdes mens den andre driftes. For de mest kritiske reduksjonsventilene bør det vurderes om eksisterende kummer skal bygges om til tilsvarende løsninger.

Det bør innføres vedlikeholdsplaner for kontroll og service av trykkreduksjonsventiler. Disse kan utarbeides som rullerende planer med faste tidsintervaller og arbeidsordre i Gemini Portal.
 

6.7 Stengeventiler

På ledningsnettet er det registrert 2836 stengeventiler. De fleste ventilene står normalt åpne, men under vedlikehold eller andre hendelser på nettet kan disse ventilene stenges. De kan stenges for å dele av rørstrekk, endre retninger på vannstrømmen, eller for å skille av områder for vannmåling eller utspyling.  

De ti siste årene har det vært gode rutiner på å legge inn stengeventiler i kartdatabasen, men mangelfull informasjon om stengeventilenes stilling. Siden ventilenes stilling ikke er oppdatert i Gemini VA fører det til et feilaktig bilde av ledningsnettets sammenheng og det hydrauliske forløpet i nettet. 

Ved arbeid ute på vannledningsnettet med behov for stenging av ventiler, registreres endringene av ventilenes stilling kun med penn og papir.  For å få en pålitelig kartdatabase må først stengeventilenes normalstilling oppdateres. Deretter er det viktig å holde ventilenes stilling oppdatert.  Ventilstilling i Gemini Portal kan benyttes for akkurat dette. Dette er et verktøy som gir brukeren mulighet til å endre ventilstillingen i Gemini VA ute fra felt.  Ved bruk av denne løsningen vil det også være enklere å oppdage feil på ventilstillinger, for eksempel om en ventil ikke er gjenåpnet etter vedlikeholds-stenging. 

6.7.1 Tiltak

Alle stengeventilenes normalstilling må oppdateres i Gemini VA. For å få en god oversikt og kontroll over stengeventilenes stilling til enhver tid, skal det vurderes å ta i bruk funksjonen ventilstilling i Gemini Portal.

Det bør innføres periodiske oppgaver i Gemini for ventilmoving, som kan gi forlenget levetid og tilgjengelighet på sluser ved behov for stengning. Vann- og avløpsavdelingen har en hydraulisk robotarm som kan monteres i bil, og benyttes for kjøring av trege sluser. Det finnes også elektriske og mer bærbare løsninger for ventilmoving, som kan skaffes ved behov. 

6.8 Kummer

I det kommunale ledningsnettet er det totalt 3424 kummer som inneholder drikkevannsledninger. Hvor 1755 (51,3%) av kummene er felleskummer. Felleskummer medfører en helsemessig risiko med fare for innsug av forurensninger til drikkevannet. 

6.8.1 Tiltak

Det overordnede målet for felleskummer, er å redusere antallet så langt det er mulig. Prosjekter med felleskummer hvor vannforsyningen inngår bør prioriteres på grunn av den helsemessige risikoen ved et slikt design. 

Det finnes i dag flere felleskummer der avløpsstikkledninger er tredd gjennom kumveggen, og avløpsvann renner ned over brannventiler og armaturer. Disse skal prioriteres ved utbedring. 

Det skal gjennomføres en gjennomgang av alle kummer og gjort tiltak som rensk, spyling og opprydding. I noen kummer er det mye sand, og i flere gamle felleskummer ligger det igjen gamle kumlokk og slusedeler som utgir en fare for tilstopping og oppstuving av avløpsvann over brannventiler og armatur i kummen.  Med slike tiltak kan levetiden til sluser forlenges og faren for oppstuving av avløpsvann i kummen kan minskes. 

6.9 Høydebasseng

Høydebasseng har viktige funksjoner i vannforsyningssystemet, hvor de kan fungere som et utjevningsvolum ved varierende vannforbruk. Det gir stabilt trykk og sikrer vannforsyning over en begrenset tid ved brudd i vannforsyningen. Et høydebasseng vil også kunne dekke større vannbehov ved uttak av slokkevann, og vil dermed fungere som både slokkevannreserve og sikkerhetsreserve. 

6.9.1 Høydebasseng Båsmoen

Høydebassenget på Båsmoen ligger på Skillevollen og er en utsprengt fjellhall med støpt bunn. Høydebassenget har et magasinvolum på 3500m3. Det er gjort flere injiseringer i veggene, og det er bygd et innvendig tak med takrenner til overløp for å unngå innlekking av fremmedvann. Tross dette har det vært en del problemer med innlekking av fremmedvann i høydebassenget. Dette har medført tidvis økning i pH og oppblomstring av bakterier som har gjort nattklorering tidvis nødvendig.  Høydebassenget er på grunn av innlekkingene og manglende rassikring ikke lengre godkjent av Mattilsynet. På grunn av den manglende rassikringen er det heller ikke tillatt å gå inn i høydebassenget, noe som vanskeliggjør rutinemessig rengjøring. Utenfor høydebassenget er ledningen sluset om slik at høydebassenget ikke er i bruk, og abonnentene får vann direkte via pumpeledningen. Alt vann som ikke går til forbruk blir pumpet inn i høydebassenget hvor overskuddsvannet går på overløp, dette er for å ha renest mulig vann i bassenget om det skulle oppstå en situasjon med behov for å ta i bruk høydebassenget til slokkevann. Dette er en midlertidig løsning, frem til nødvendige tiltak er gjennomført.  Løsningen på dette vil trolig bli enten et nytt høydebasseng, eller rehabilitering og ombygging av fjellhallen som i dag benyttes. Valg av løsning vil bli vurdert ut ifra et kostnadsperspektiv når de ulike tilbudene er på plass.

6.9.2 Høydebasseng Røssvoll

Røssvoll vannverk har et høydebasseng med et volum på 250m3 plassert like ved grunnvannsbrønnen. Vannet pumpes direkte til høydebassenget slik at det blir fylt med ubehandlet råvann. Vannet fra dette bassenget går videre til vannbehandlingsanlegget hvor det gjennomgår UV-behandling før det går ut på nett til forbrukerne.  Med høydebassenget kan abonnentene på Røssvollhei være sikret reservevann i overkant av en uke, med et gjennomsnittlig forbruk på ca. 155m3/uke (2018).  Ved problemer med UV-aggregater vil høydebassenget levre ubehandlet råvann. Dette er ikke ansett som er problem siden brønnen er en hygienisk barriere i seg selv. UV-aggregater er installert som ekstra sikkerhet hvis det skulle oppstå innsug fra deponi. Ved utfall eller problemer med UV-aggregater må dette følges opp. 

6.9.3 Høydebasseng Dalselv

Dalselv vannverk har et høydebasseng plassert rett ved vannbehandlingsanlegget, som har et volum på 250m3.  Vannet går gjennom fullverdig vannbehandling før det går over i høydebassenget. Høydebassenget gir en ekstra kapasitet på ca. to døgn, med et gjennomsnittlig forbruk på 110 m3/døgn (2018). 

6.9.4 Høydebasseng Sjona og Utskarpen

Sjona og Utskarpen vannverk har et høydebasseng på 250m3. Brønnene på Solheim pumper vann direkte til høydebassenget, via avkalkningsanlegget. De andre brønnene, ved Helva og Sjonfjellet, pumper vannet ut på nettet (på Helva via avkalkningsanlegg) og overskuddet av dette vannet vil samles i høydebassenget. Høydebassenget vil gi en ekstra kapasitet på i overkant av ett døgn, med et gjennomsnittlig forbruk på 200m3/døgn (2018).

6.9.5 Tiltak

Endelig løsning for høydebasseng på Skillevollen må identifiseres og bygges. Det bør tas en gjennomgang av forsyningssikkerhet og slokkevannsdekning i bydelene, og vurderes om ytterligere høydebasseng bør implementeres.

Sikringen av høydebassengene bør kartlegges og vurderes om det er tilstrekkelig, eller om det er behov for økte sikkerhetstiltak.

Det bør innføres rullerende planer i Gemini VA/Portal for vask og kontroll av høydebasseng.

6.10 Energiforbruk

Energiforbruket knyttet til drikkevann er primært knyttet til drift av bygninger, rensning og behandling av drikkevann, grunnvannspumper og trykkøknings-pumper ute i ledningsnettet. Distribusjon av drikkevannet i Rana kommune har lave kostnader siden det meste av vannet forsynes ved selvfall og med få trykkøkningspumper.  Ved Mo vannverk har kommunen en turbin som produserer strøm på falltapet (11-3bar), og den generer inntekter til kommunen på 100 000- 150 000kr/år. Vann- og avløpsavdelingen har satt som delmål å redusere energiforbruket med 15% ut fra 2019-nivå i planperioden.

I figur 5.10.2 er energiforbruket for 20 middels store kommuner illustrert.  «340 kommunalt» er produksjon av vann, og «345 kommunalt» er distribusjon av vann. Resten av kategoriene illustrert i figuren er knyttet til innkjøp av vann og avløp.

Figur 5.10.2.

6.10.1 Tiltak

Selv om energiforbruket for å produsere og distribuere drikkevann er ganske lavt, er det likevel mulig å optimalisere forbruket ytterligere.  Først må det anskaffes en oversikt over dagens forbruk av energi. Det kan gjøres i Gurusoft via IT-systemet El-hub. Det må gjøres vurderinger om avdelingen skal anskaffe en slik løsning.  

Alt vann som går til lekkasjer er vann som vil øke energiforbruket unødvendig, eksempelvis mer strømforbruk på UV-aggregatene og unødvendig pumping av vann. Å få ned lekkasjeraten vil være energiøkonomisk. Det mest effektive tiltaket vil være å begrense lekkasjene i områder som forsynes av vann fra trykkøkningspumper, for å unngå pumping til lekkasjer. 

Et annet tiltak kan være å se på bruk av byggautomasjon og alarmering ved unormalt høyt forbruk. Avdeling for byggdrift har slike systemer i sine bygg.

Det er også mulig se på effektiviteten til pumpene, om de ligger på riktig område i forhold til virkningsgraden (BEP) og at de drives på en effektiv måte. Typisk vil frekvensstyrte pumper være mer effektive enn pumper med konstant turtall (av/på) på grunn av mindre friksjonstrykkfall i rørledningene ved redusert rate. 

Temperaturen inne på anlegg hvor det ikke oppholder seg personell kunne vært redusert. Det er ikke nødvendig med temperaturer over 15°C på slike anlegg. På noen anlegg brukes det energi til å kjøle ned deler av anlegget og til oppvarming i andre deler. Muligheter for varmegjenvinning kan undersøkes. For eksempel om overskuddsvarmen fra tavlerommet på Mo vannverk kunne blitt benyttet til å varme opp andre deler av bygget, i stedet for å bruke energi på kjøling. Det samme gjelder reduksjonsbasseng, der Statkraft kvitter seg med overskuddsvarme, bruker 4-5kW vifteovn for å holde temperaturen oppe i bygget. Det er en del utfordringer med dette i forbindelse med at det skal være brannsikre vegger, men det kan vurderes om det lar seg løse.