Hovedplan vann - 2019-2030

9.1 Leveringssikkerhet

Drikkevannsforskriften med veileder stiller krav til at vannverkseieren skal kunne levere nok drikkevann til enhver tid.  Vannforsyningssystemet skal være dimensjonert og utstyrt for å klare dette, samt ha drifts- og beredskapsplaner.  Vann- og avløpsavdelingen ved kommunen har satt som mål å ha en leveringssikkerhet på 99,95%. Dette vil si at kommunen som vannverkseier har som mål å levere vann i 99,95% av tiden uten avbrudd. Alle avbrudd vil innvirke negativt mot målet og er tid kunden ikke får levert vann. Avbrudd inkluderer ikke-planlagte avbrudd, men også varslede avbrudd som spyling av ledningsnettet.

9.1.1 Ledningsnett

Begrenset kapasitet og sårbare løsninger på ledningsnettet kan svekke leveringssikkerheten til abonnentene. Løsninger med tosidig forsyning eller ringforsyning vil derfor være gode løsninger med hensyn på leveringssikkerhet.  Selfors har sin hovedforsyning via ledning under Selforsbrua. Området kan også få vann fra Ytterenledningen over Leirfallet ved høyt forbruk.  Selfors har også en ekstra vannledning som beredskapsforsyning over Ranelva fra Gruben. Denne ledningen har i dag begrenset kapasitet på grunn av et ledningsbrudd i Aspdalen. Båsmo, Ytteren og Alteren har sin hovedvannforsyning via to ledninger på Mjølanodden og overskuddsvann fra Selfors over Leirfallet.  Ledningene på Mjølanodden har dimensjonene 400 mm og 225 mm.  Ledningen på 225mm er i dag ute av drift pga. ledningsbrudd, noe som gir begrenset kapasitet til områdene som forsynes av disse ledningene. Denne ledningen har vært ute av drift i flere år og løsninger har blitt undersøkt. No-dig løsninger ble vurdert som for kostbare. 

Generelt gir ringforsyning bedre leveringssikkerhet enn grenforsyning, siden vannforsyningen da kan opprettholdes ved forsyning fra en annen kant. 

9.1.2 Reservevann

For å sikre tilfredsstillende leveringssikkerhet kan det etableres løsninger for reservevann. Reservevann er vann av drikkevannskvalitet som leveres via det vanlige ledningsnettet ved bruk av en råvannskilde som ikke er i bruk til vanlig, fra et annet vannforsyningssystem, eller med vann fra et drikkevannsbasseng.

Dersom hovedvannkilden ikke kan levere tilfredsstillende råvann av ulike årsaker, vil det for større områder være nødvendig med en reservevannkilde. Dersom et område mister vanntilførselen på grunn av ledningsbrudd eller reparasjoner er høydebasseng en god løsning. Det kan forsyne innbyggerne med vann en begrenset periode ut fra kapasiteten på bassenget og dermed sikre god leveringssikkerhet.  For mindre vannverk, med under 1000 pe, kan det med god tilrettelegging være tilstrekkelig med nødvannforsyning fremfor en reservevannkilde. I tabell 8.1.1 nedenfor er det en oversikt over løsningene de ulike vannverkene har for å øke leveringssikkerheten. 

Mo vannverk har Andfiskvann som reservekilde for alle abonnentene tilknyttet vannverket. Reservevanndekningen er god, men med noe mangelfull kvalitet på grunn av tidvis for høye fargetall. 

9.1.3 Nødvann

I henhold til drikkevannsforskriften skal vannverkseieren legge til rette for at vannforsyningssystemet kan levere nødvann til drikke og personlig hygiene uten bruk av det ordinære distribusjonssystemet. Dette bør kunne etableres innen et døgn, og de tre første døgnene bør leveransen være på minst 3 liter per døgn per person, etter de tre første døgnene bør leveransen økes til minimum 10 liter per person per døgn inntil normal vannforsyning er på plass.  Løsninger for levering av nødvann kan være med tank, utplassering av deponier eller leveranse av flaskevann. 

Rana kommune har anskaffet en nødvannskontainer med alt nødvendig utstyr for distribusjon av nødvann. Systemet består av seks sammenleggbare kubikktanker med posesystem i tank, og tilitersposer for henting av vann. Beredskapsplanen beskriver leveranse av nødvann, og etablering av vannposter ved de fleste områdene. 

9.1.4 Krisevann

Ved kriser eller katastrofer i fredstid eller ved krig kan det leveres krisevann som ikke har drikkevannskvalitet, men som kan distribueres på det ordinære ledningsnettet for å opprettholde blant annet trykket i ledningsnettet og sanitære forhold.  Krisevann er vann som kan brukes til sanitært bruk, til slokkevann eller til teknisk bruk.  Krisevann kan kun tas i bruk etter avtale med kommunelegen og Mattilsynet, og etter at abonnentene er varslet.  Siden dette er vann som ikke kan drikkes må det brukes sammen med løsninger for nødvann. 

9.2 Sårbare og kritiske abonnenter

9.2.1 Sårbare abonnenter

Sårbare abonnenter defineres av drikkevannsforskriften som en abonnent som kjennetegnes ved stor risiko for sykdom eller andre alvorlige konsekvenser dersom det ikke leveres tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann. Sårbare abonnenter kan ha et utvidet behov for nødvann og utløse ekstra krav til prøvetakning.  Sårbare abonnenter er blant annet skoler og barnehage, sykehus, alders- og sykehjem. Andre sårbare abonnenter er abonnenter som er avhengige av vannet og hvor en svikt i vannforsyningen kan gi alvorlige konsekvenser. Eksempelvis restauranter og spisesteder, frisører, hoteller, renserier og vaskerier.  For Mo vannverk er det utarbeidet en oversikt over sårbare abonnenter.

9.2.2 Kritiske abonnenter

Kritiske abonnenter eller risikoabonnenter, er abonnenter som potensielt kan utgjøre en fare for forurensning av drikkevannet. Kritiske abonnenter er abonnenter med høyt vannforbruk som kan gi undertrykk på nettet, og som igjen kan føre til tilbakeslag av urene væsker fra abonnenten. Noen av risikoabonnentene er også abonnenter som bruker ulike kjemikalier som ikke bør havne i drikkevannet. Alle kritiske abonnenter bør ha installert tilbakestrømningssikring. Typiske risikoabonnenter er:

• Helse- og omsorgsinstitusjoner
• Avløpsrenseanlegg og avløpspumpestasjoner
• Svømmebasseng
• Landbruk
• Industri
• Bilvaskehaller
• Sprinkleranlegg
• Varme-/kjøleanlegg med sirkulerende vann
• Midlertidige tilkoblinger

I vann- og avløpsavdelingens ros-analyse for ledningsnettet er det en oversikt over virksomheter med risiko for tilbakeslag. Denne oversikten er fra 2017 og må oppdateres, samtidig som det gjøres vurderinger angående tilbakeslagsikring. Se kapittel 6.10 for detaljer.

9.3 Høydebasseng

Flere områder i vannforsyningen er sårbare på grunn av ensidig vannforsyning. Ensidig vannforsyning vil si at området forsynes av kun en tilførselsledning. I områdene med ensidig vannforsyning må behovet og løsninger for tosidig forsyning vurderes. Tosidig vannforsyning kan løses ved å legge inn en ny forsyningsledning, etablere ringforsyning (mindre områder) eller høydebasseng. Høytliggende områder med behov for trykkøkning med pumper er spesielt sårbare.  Områdene er sårbare både på grunn av ensidig forsyning, på grunn av selve pumpen (havari, bortfall av strøm) og de har begrenset med slokkevannkapasitet.  I disse høytliggende områdene med trykkøkning kan høydebasseng være en meget god løsning.  Et høydebasseng vil gi god leveringssikkerhet til abonnentene og gi tilfredsstillende slokkevannkapasitet. 
 

I kommunens vannforsyningssystem ved Mo vannverk er det spesielt to slike områder.  Øverste del av Selfors med ca. 155 pe, som omfatter øvre del av Skogveien, Åkerloveien, Liaveien og Soleiebakken. Og et område på Ytteren med ca. 180pe, som omfatter øvre del av Karvebakken, Strandenget og Slettbakken. I tillegg er det planlagt et nytt boligfelt i Beltlia i øvre del av Ytteren, som vil bestå av ca. 200 boenheter. Men detaljer rundt dette er fortsatt usikkert. Områdene på Ytteren og Selfors er steder hvor høydebasseng bør vurderes, for å gi økt leveringssikkerhet og slokkevannkapasitet. På Selfors ligger sykehuset, som er en meget sårbar abonnent, og med et høydebasseng lokalisert her vil det kunne gi ekstra leveringssikkerhet også til sykehuset.

9.4 Beredskapsplan

I figur 8.4 er det eksempler på trusler for vannforsyningen som bør vurderes i en ros-analyse og som hendelser i en beredskapsplan.  

Figur 8.4.

Drikkevannsforskriften sier følgende om beredskapsplaner for vannverk: 
Drikkevannsforskriften §9 Leveringssikkerhet: Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemet er utstyrt og dimensjonert samt har driftsplaner og beredskapsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder drikkevann til enhver tid.

Drikkevannsforskriften §11beredskap: Vannverkseieren skal sikre at det gjennomføres nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeides beredskapsplaner i samsvar med helseberedskapsloven og forskrift om krav til beredskapsplanlegging.

Vannverkseieren av vannforsyningssystemer med produsert vann per døgn på minst 10 m³ drikkevann, eller som forsyner en eller flere sårbare abonnenter, skal utarbeide en plan for beredskapsøvelser i samsvar med § 7 i forskrift om krav til beredskapsplanlegging. Vannverkseieren skal sikre at denne planen er oppdatert og følges.

Det er pr. mai 2019 en beredskapsplan for Mo vannverk, og for de andre vannverkene er det enkle beredskapsplaner som omfatter blant annet akutt forurensning, varsler om E.coli og koliforme bakterier på nettvann og stans av UV. Disse beredskapsplanene er egne kapitler i internkontrollen for vannverkene. Sjona og Utskarpen vannverk har ingen beredskapsplan. 

9.5 Fysisk sikring mot tilsiktede uønskede hendelser

Drikkevannsforskriftens § 10, forebyggende sikring, stiller krav om at vannverkseieren skal sikre at vannbehandlingsanlegget og alle relevante deler av distribusjonssystemet er tilstrekkelig fysisk sikret, og at alle styringssystemer er tilstrekkelig sikret mot uautorisert tilgang og bruk. Forskriften presiserer ikke hva som er tilstrekkelig fysisk sikring, dette må vannverkseier selv vurdere ut fra verdivurdering, trusselnivå og ros-analyser.

Bortfall av drikkevannsforsyning kan ha store samfunnsmessige innvirkninger på blant annet industri, matproduksjon og helsevesen. Drikkevannsforsyningen i Norge kan rammes av tilsiktede uønskede hendelser, som kan være: 

• Sabotasje 
• Trusler 
• Terrorhandlinger 
• Hærverk 
• Etterretning 
• Innbrudd
• Forgiftning av drikkevannet (kjemisk, biologisk eller radiologisk)  
• Dataangrep

Hendelser som beskrevet over kan skje mot alle deler av drikkevannsforsyningen. For eksempel mot drikkevannskilder, høydebasseng, pumpestasjoner, vannbehandlingsanlegg eller ledningsnettet.  Slike hendelser kan utføres av både terrorister, pøbler og psykisk ustabile personer, eller andre personer som av en grunn ønsker å ramme vannforsyningen. Det finnes få kilder som har vurdert trusselbildet direkte mot drikkevannsforsyningen, men i norsk vann rapport A229 «Sikring av vannforsyning mot tilsiktede uønskede hendelser» nevnes det at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har utarbeidet rapporten «Terror mot drikkevann» i 2003. Denne vurderer terrortrusselen mot vannforsyningen i Norge som lav. Rapporten til Norsk vann konkluderer med at det ikke er tilkommet nye opplysninger som tilsier at terrortrusselen mot vannforsyningen bør vurderes høyere. Men det kan ikke utelukkes at vannforsyningen i fremtiden vil bli et aktuelt terrormål, siden det er en kritisk samfunnsfunksjon.

Sikringsgrad og valg av løsninger må gjøres etter vurderinger av vannverkseier på bakgrunn av ros-analyse, verdivurdering og trusselnivå.  Fysiske sikringstiltak vil i mange tilfeller ikke bare styrke den fysiske sikkerheten men også virke avskrekkende.  Sikringstiltak som kan vurderes er for eksempel: 

• Alarmer 
• Gjerder 
• Murer 
• Kjøretøysperrer
• Adgangskontroll og kontrollrutiner 
• Videoovervåkning 
• Skilt med advarsler

9.6 Tiltak

Vurdere utbedring av ledningsbrudd i Aspdalen for å få fullgod kapasitet til beredskapsledningen til Selfors. 

Vurdere utbedring av ledning over Ranelva fra Mjølanodden til Ytteren, enten ved reparasjon eller legging av ny ledning, for å styrke leveringssikkerheten og kapasiteten til områdene. 

Vurdere behandling av reservevann for å bedre kvaliteten med hensyn på fargetall. 

I forbindelse med hovedplan skal det gjennomføres en overordnet ros-analyse, og oppdatering av ros-analyser for hver enkelt vannverk igangsettes når nytt kvalitetssystem og programvare er tilgjengelig. 

Det er utarbeidet beredskapsplaner for hvert enkelt vannverk, bortsett fra Sjona og Utskarpen, for ledningsnett og for reservevannkilde. Beredskapsplanene ligger under internkontrollen for det enkelte vannverk. Disse oppdateres når nytt system er tilgjengelig for å lage et bedre system og oversikt enn dagens. Det skal også utarbeides en beredskapsplan for leveranse av nødvann som vil omfatte alle vannverk. 

Det eksister en oversikt over sårbare abonnenter for Mo vannverk, og det skal utarbeides en oversikt over sårbare abonnenter for alle vannverkene.

Det er en oversikt over kritiske abonnenter, denne skal oppdateres og gjennomgås i forbindelse med kartlegging av tilbakeslagssikring. 

Behov for høydebasseng i bydelene skal utredes. 

Kartlegge sikringstiltak og fysisk sikring som eksisterer i dag (2019) og vurder behovet for økte sikringstiltak eller fysisk sikring. Alle punktene nedenfor (Norsk vann, 2017) bør gjennomgås, i tillegg til en ros-analyse. 

• Alle vannverk bør ha oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser
• Alle vannverk bør etablere rutiner for bakgrunnssjekk og oppfølging av ansatte
• Alle vannverk bør etablere en god sikkerhetskultur og gode rutiner for sikkerhetsopplæring
• Alle vannverk bør ha etablerte rutiner for informasjonssikkerhet
• Alle vannvannverk bør ha etablert ulike fysiske barrierer og andre forsinkende/avskrekkende tiltak
• Alle vannverk bør kontrollere adgangen til de viktigste delene av vannforsyningen
• Alle vannverk må ha etablert systemer for deteksjon
• Alle vannverk må ha etablert systemer for verifikasjon
• Alle vannverk må ha etablert en reaksjonsplan for å varsle ansatte, politi, abonnenter, myndighetene o.l.
• Alle vannverk må ha planer og rutiner for gjenoppretting og skadereduserende tiltak
• Alle vannverk må ha beredskapsplaner og gjennomføre beredskapsøvelser
• Alle vannverk bør registrere avvik, sikkerhetsbrudd og sikkerhetstruende hendelser
• Alle vannverk må sikre sine data- og driftssystemer