Hovedplan vann - 2019-2030

11.1 Befolkningsvekst

Innbyggertallet i Rana Kommune pr. 1. januar 2019 er 26 315. Det er en økning på 0,3% fra 2018. I Strategisk næringsplan Mo i Rana, for 2014-2030 (vedtatt 2013) er målet og visjonen at Rana kommune skal ha 30 000 innbyggere innen 2030. Dette vil være en vekst på 1,12% per år, og 335 innbyggere pr. år.  Den strategiske næringsplanen presiserer at tiltak som forbedret infrastruktur, Campus Helgeland, samt realisering av stor flyplass på Hauan, er av avgjørende betydning for at folketallet skal øke.

Basert på prognoser med høy nasjonal vekst fra Statistisk sentralbyrå (SSB) vil Rana Kommune ha et innbyggertall på 29 900 i 2040 (basert på innbyggertallet fra 2018).  Mens prognoser fra SSB basert på hovedalternativet (mellomalternativet), det som i størst grad kan regnes som en befolkningsprognose ifølge SSB, basert på innbyggertall fra 2019, vil Rana Kommune ha et innbyggertall på 27 303 i 2030.  Rana kommune har over flere år hatt en positiv befolkningsutvikling som vist i figur 10.1.

Figur 10.1.

Vann- og avløpsavdelingen benytter et påslag på 20% befolkningsvekst i levetiden for anleggene (40-100 år) ved rehabilitering og dimensjonering av nyanlegg. 

11.2 Fortetting

I tiden fremover kan det forventes både fortetting av befolkningen og befolkningsvekst.  Flere ønsker å bo i byene, spesielt de yngre. Fortetting kan gi økt press på va-systemer og utløse behov for utbygging av ledningsnett for å kunne levere tilstrekkelige mengder drikkevann med tilfredsstillende trykk.  Det er tydelig tyngst fortetting i sentrumsområdet hvor det er regulert eller pågår regulering av til sammen ca. 750 boliger.

11.3 Utbygging og transformasjon av områder

Framtidsutsiktene i forhold til utbygging, fortetting og endrede områder fremkommer av kommuneplanen. Dette er kun forhold som er kjent i dag, i planperioden kan det tilkomme nye boligområder, industriområder og transformasjoner av områder. Det som fremkommer av kommuneplanen og etter møte med kart og arealplan er følgende forventede endringer: 

• Ytteren nytt boligområde (ca. 120 boliger)
• Båsmoen nytt boligområde (ca. 50 boliger)
• Selforslia nytt boligområde (vurderes fjernet fra kommunedelplanen) 
• Hammeren nytt boligområde (ca. 60 boliger) 
• Innerhammeren nytt boligområde (ca. 25 boliger)
• Reinforshei nytt boligområde (Antall boliger usikkert. Kommer an på type bebyggelse og u-grad. Må avklares gjennom reguleringsplanprosess)
• Vikaveien 11 og 29 (ca. 30 boliger)
• Mellomvika nytt boligområde (ca. 60 boliger)
• Åenget, nytt boligområde (forutsetter flytting av E6)
• Utskarpen nytt boligområde (ca. 5-15 boliger)
• Gruben barneskole, Leilighetsbygg med næring i 1 etg (ca. 80 boliger) 
• Transformasjon av området lang Ytteren-strekka og nedsida av E6 Selfors. Sjenerende bedrifter og dårlig utnyttelse i dag. Fra industri/ næring til boliger/kontor/næring/ «småindustri»
• Forlengelse av nytt boligfelt i Brennåsen (Antall boliger usikkert. Kommer an på type bebyggelse og u-grad. Må avklares gjennom reguleringsplanprosess)
• Næringsområde ved ny evt. flyplass på Hauan
• Næringsområde på Røssvoll lufthavn ved nedleggelse 
• Ny lufthavn på Hauan 
• Batterifabrikk (usikker plassering) 
• Datalagringssenter (usikker plassering)

Protokoll om vann og helse har følgende mål for områder med behov for økt tilknytning til felles vannforsyning eller hvor drikkevannsforsyningen kan forbedres på annen måte:

1. Ved utlegging av nye bolig- (herunder fritidsboliger) eller industriområder eller ved fortetting innenfor eksisterende bebyggelsesområder, skal det vurderes muligheten for å knytte disse til eksisterende vannforsyningssystemer i nærheten eller om nødvendig til nytt fellesanlegg, slik at man oppnår hygienisk tilfredsstillende, hensiktsmessige og kostnads- og driftseffektive enheter.

11.4 Klimaendringer

Det er forventet klimaendringer som kan ha påvirkning på drikkevannet, spesielt åpne drikkevannskilder. Blant annet endringer i fargetall og turbiditet, noe som kan føre til et økt eller endret behov for vannbehandling. Det vil bli kraftigere og hyppigere nedbørsperioder og det vil bli mere ekstremvær og det kan bli høyere temperaturer.

11.4.1 Økt temperatur

Økte temperaturer kan ha flere negative påvirkninger på drikkevannskildene, blant annet vil økt 
temperatur bedre forholdene for mikroorganismer og alger. Gode overflatevannkilder som er store, dype og er lite påvirket vil ha en naturlig lagdeling i vannet som fører til at overflatevannet ikke blandes med det dypere vannet. Dersom drikkevannet tas ut fra et dyp under det øverste lagsjiktet gir dette en hygienisk barriere, som til en viss grad beskytter vannet mot forurensinger. Klimaendringer som følge av økte temperaturer kan gi flere fryse/tine-perioder som påvirker sirkulasjonsforholdene i innsjøen som bryter de naturlige lagdelingene og gir mer forurensing der uttaket av drikkevann skjer, og da vil ikke den hygieniske barrieren lengre være tilfredsstillende. Temperaturendringer spesielt ved vår og høst, økte vannmengder eller meget sterk vind kan også påvirke sirkulasjonsforholdene i en innsjø negativt.

11.4.2 Økt nedbør

Økt nedbør kan gi større avrenning og flom i nedbørsfeltene rundt vannkilden og kan føre med seg partikler og annen forurensning til vannkilden. Dette kan påvirke vannkildens farge og turbiditet. Dersom innholdet av næringssalter som fosfor og nitrogen tilføres vannkilden vil det kunne oppstå algeoppblomstring og en økt risiko for oppblomstring av giftige cyanobakterier. Typen forurensninger er avhengig av aktiviteter i vannkildens nedbørsfelt.  Det forventes også at grunnvannskilder kan være spesielt utsatt ved flomsituasjoner og eventuell endring i grunnvannstand. Det forventes et behov for kontinuerlig desinfeksjon også av grunnvann i fremtiden. 

11.4.3 Påvirkning på transportnettet

Gjentatte perioder med frysing og tining kan føre til frostsprengning, som kan gi skader på ledningsnettet. Perioder med kraftig nedbør og mye tining kan gi økt risiko for innsug av forurensninger på vannledninger med undertrykk. Økt nedbør kan også påvirke grunnvannstanden som igjen vil ha påvirkning på ledningsnettet og kan gi skader. 

11.5 Kommende utfordringer

Det er en rekke kommende utfordringer som kan ramme drikkevannsproduksjonen.  Det forventes blant annet at andelen personer med nedsatt immunforsvar vil øke, som følge av flere eldre og flere med alvorlige sykdommer.  Disse personene er avhengige av stabil trygg drikkevannskvalitet.  I følge rapporten «Drikkevannskvalitet og kommende utfordringer –Problemoversikt og status» fra Norsk vann vil de kommende utfordringene være knyttet til følgende: 

• Drikkevannskvalitet knyttet til klimaendringer 
• Nye risikoelementer som følge av ny viten innen forskning og analysemetodikk 
• Omstillingsbehov som følge av nye, generelle samfunnskrav

Utfordringene knyttet til klimaendringer er beskrevet i kapittel 10.4. Nye risikoelementer kan bli en kommende utfordring. Nye risikoelementer kan tilkomme som følge av økt kunnskap, økt fokus og bredere spekter av analyser. Ubevist import av nye risikoelementer kan også forekomme søm følge en økende global reisevirksomhet. Omstillingsbehov som følge av nye, generelle samfunnskrav forventes i hovedsak å være et økt fokus og også strengere krav til effektiv og miljøvennlig ressursbruk.