Håndbok for spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging

2.1 Bedre tverrfaglig innsats (BTI)- Rana modellen

For å oppnå målet om å jobbe forebyggende og komme tidlig inn har Rana kommune besluttet å bruke samhandlingsmodellen BTI (Bedre Tverrfaglig Innsats). I den sammenheng har kommunen utviklet Rana-modellen, se figur 1.

Rana modellen tar for seg alle tre forebyggingsnivåene. De grønne feltene representerer de universelle tiltakene som alle barn og deres foreldre skal motta. De gule tiltakene handler om å sørge for gode tiltak for de mest risikoutsatte barna. Det oransje tiltaket handler om de barna som har utviklet et behov for langvarige og sammensatte tjenester.  

Tiltakene som beskrives i denne håndboken tilhører ulike forbyggingsnivå i modellen:

·       Språksatsingen i barnehagene i Rana kommune og tilpasning/tilrettelegging innenfor det allmennpedagogiske tilbudet er universelle tiltak som alle barn skal motta og er representert i de grønne feltene.

·       Spesialpedagogisk hjelp og individuell tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne hører til i de gule feltene. Tiltakene skal bidra til at barn med vansker identifiseres så tidlig som mulig, og til at de får den støtten/hjelpen de trenger for å utvikle seg på en best mulig måte.

Tidlig inn Rana Rana kommune

2.2 Språksatsning i Rana kommune

Basert på de behov barnehagene rapporterer til barnehagemyndigheten og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), ser vi at mange av barna som trenger støtte/hjelp enten har utfordringer knyttet til språk, eller har mer sammensatte behov der språkproblemer inngår som en del av vanskene.

Rana kommune starter derfor våren 2024 et prosjekt for å forbedre språkkompetansen i barnehagene.

Prosjektet har tre deler:

·       Barnehagebasert: Hver barnehage jobber med sine egne utfordringer.

·       Eksperter: Det utvikles to eksperter på språk i hver barnehage; en som jobber på småbarnsavdeling og en fra storbarnsavdeling.

·       Generell kompetanse: Alle ansatte i barnehagene skal få økt kunnskap om barns språkutvikling, spesielt når det kommer til å oppdage språkproblemer og sette i gang språkfremmende tiltak.

For å støtte opp under dette arbeidet skal barnehagene benytte veilederen "språk i barnehagen - mye mer enn bare prat" fra utdanningsdirektoratet.

Prosjektet skal skape gode språkmiljøer i barnehagene, sørge for at barnehagene mottar god veiledning, og at de ansatte i barnehagene får økt sin språkkompetanse.

Mål for prosjektet er å forebygge/redusere utvikling av språkvansker og at en større del av språkvanskene kan avhjelpes tidlig og dermed innenfor det ordinære barnehagetilbudet.

2.3 Tilrettelegging innenfor det allmennpedagogiske tilbudet

Barnehagen har en plikt til å tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnas behov og forutsetninger, også når barnet har behov for ekstra støtte i kortere eller lengre perioder. Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å gi barnet et inkluderende og likeverdig tilbud. (Rammeplan for barnehagen)

Noen barn vil ha behov for tilpasninger utover det som kan dekkes innenfor det ordinære tilbudet. Barnehageloven § 37 gir barn med nedsatt funksjonsevne rett til et individuelt tilrettelagt barnehagetilbud så lenge nødvendige tiltak ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Barnehageloven § 31 gir barn rett til spesialpedagogisk hjelp, dersom det har særlig behov for det. I noen tilfeller vil barnet kunne ha behov for både vedtak om individuelt tilrettelagt barnehagetilbud og spesialpedagogisk hjelp. Kommunen må derfor i enkelte tilfeller vurdere barnets rettigheter etter begge bestemmelsene.

2.4 Spesialpedagogisk hjelp, jamfør barnehageloven § 31

Barn med særlige behovs rett til spesialpedagogisk hjelp må vurderes med utgangspunkt i hensikten med hjelpen: Å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring, for eksempel innen språk og sosiale ferdigheter, jf. barnehageloven § 31 andre ledd. Et godt barnehagetilbud vil kunne føre til at færre barn har et «særlig behov» for spesialpedagogisk hjelp.

Før det fattes vedtak om spesialpedagogisk hjelp, skal det foreligge en sakkyndig vurdering fra PPT om barnets behov for slik hjelp, jf. barnehageloven § 34. PPT skal utrede barnets behov og ta stilling til andre relevante hensyn for å avklare hvilken type hjelp barnet trenger. For barn som går i barnehage, skal PPT også vurdere om barnehagen har tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å møte barnets behov innenfor det ordinære barnehagetilbudet.

Vurderingene må gjøres ut fra barnets behov, barnehagens tilpasninger og barnets utbytte av det ordinære barnehagetilbudet med fokus på likeverd. Dette skal gjøres i tett samarbeid og forståelse med barnets foresatte, i samsvar med barnehageloven § 32.

Den sakkyndige vurderingen fra PPT er rådgivende. Kommunen kan avvike fra den sakkyndige vurderingen når det fattes enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp, men dette stiller særlige krav til begrunnelsen i henhold til kravene i barnehageloven § 35.

2.5 Individuelt tilrettelagt barnehagetilbud , jamfør barnehageloven § 37

Tilrettelegging etter barnehagelovens §37 skal bidra til at barn med nedsatt funksjonsevne kan nyttiggjøre seg av barnehagetilbudet og få likeverdige aktivitets- og utviklingsmuligheter som andre barn.

Begrepet nedsatt funksjonsevne knytter seg ikke til bestemte diagnoser, men omfatter et vidt spekter av både fysiske, psykologiske og biologiske forhold hos barnet. (Stette 2022, side 30)

Barnehagene kan ha ulik utforming og bemanning, og i noen barnehager vil et barn som generelt har nedsatt funksjonsevne likevel kunne nyttiggjøre seg av tilbudet på lik linje med andre barn fordi det ordinære tilbudet utformes slik at behovene blir møtt. Barnehagemyndigheten må i vedtakene om individuelt tilrettelagt barnehagetilbud vise hvilke forhold som gjør at barnet i møte med sin barnehage har behov for individuell tilrettelegging. (Stette 2022, side 31)

Tilrettelegging kan være ekstra personal som skal jobbe med barnet, midler til nødvendig kurs og opplæring for de ansatte, endring av barnehagens bygg for å tilpasse det til barnets behov, støtte til innkjøp av utstyr som barnet trenger for å dra nytte av barnehagetilbudet eller andre tiltak som er nødvendige.

I kapittel 3 og 4 gjennomgås saksgang for barn med rett på vedtak. Kapitelene skal gi oversikt over de ulike aktørenes oppgaver, ulike tidsfrister og skjema/rutiner som skal benyttes. De skal kunne benyttes som oppslagsbok for ansatte i barnehage, PPT og barnehagemyndighet, slik at alle saker følges opp på en god og likeverdig måte.