Turistforeningens røde T lyser mot oss idet Håkon Hagebø kommer gående langs strandpromenaden, upåvirket av vær og vind. Han møter oss med et rolig blikk og et lunt smil.
Hagebø kom til Rana i 2000, som pensjonist. Siden den gang har han blitt en sentral skikkelse i Turistforeningens seniorgruppe. I dag leder han en aktiv gjeng som allerede i desember legger planer for året som kommer.
– Du må møte folk med varme, sier han, og legger ekstra trykk på ordet.
(Saken fortsetter under bildet)
Hagebø inviterer til åpne turer i Klokkerhagen der alle er velkomne.
Lovise Granmo
Det er ikke tilfeldig. Som smed har han formet metall med hendene. Senere jobbet han tett med mennesker, blant annet rusavhengige. Erfaringen har lært ham én ting:
– Måten vi møter folk på, betyr alt.
I dag er det fellesskap han er med på å bygge. Hver uke tar seniorgruppa med seg folk ut på tur. Noen er erfarne. Andre kommer alene, kanskje for aller første gang.
– Det hender folk ringer fordi de kjenner seg ensomme og lurer på om de kan bli med. Da sier jeg: Selvfølgelig kan du det.
Terskelen skal være lav.
– Du trenger ikke være medlem. Du må bare møte opp.
Likevel vet han at nettopp det kan være vanskelig. Dørstokkmila kan kjennes lang, også for dem som egentlig har lyst.
– Det er dager det er tungt. Men det er akkurat da du må komme deg ut, sier han, og smiler.
For Håkon handler det om mer enn tur.
Det handler om å ha noe å gå til. Noen å møte. Et sted å høre til.
– Vi er opptatt av å se folk og inkludere alle som blir med. Det er det viktigste.
Han slår lett ut med hendene når han snakker om naturen.
– Det å være ute, det er fantastisk.
Selv har han vært i fjellet siden han var gutt. Å være i bevegelse har fulgt ham gjennom hele livet. I dag er han tydelig på hvorfor det betyr så mye.
– Vi lever lenger nå. Da må vi også ta ansvar for eget liv. Det handler om å fortsette å være aktiv og engasjert, også som pensjonist.
(Saken fortsetter under bildet)
Som en sentral person i DNT Ranas seniorgruppe, inviterer og inspirerer Hagebø folk til å bli med ut på tur.
Lovise Granmo
Han smiler når vi spør om alder kan være en hindring.
– Jeg er født i 1935, så da kan du jo tenke deg hvor gammel jeg var i fjor!
Humoren sitter løst, men alvoret er der også. Det krever noe å holde seg i gang.
– Vi har gjort det til en vane å gå tur sammen. Den rutinen er viktig.
For mange er det nettopp det som utgjør forskjellen. Å ha et tidspunkt å forholde seg til, og noen som venter.
Han vender stadig tilbake til det samme. Fellesskapet.
– Alle som har lyst til å være med, er velkommen.
Under årets seniorfestival inviterer seniorgruppa deg med ut på tur. Ikke for å prestere.
Men for å høre til.