– Min tante har bedt meg komme til Sverige og jobbe for henne. Det er ikke aktuelt, sier Iman Salehi og ler. 

Det er drøyt ti år siden han var ferdig utdannet sykepleier ved Campus Helgeland, og begynte i jobb ved kortidsavdelingen på Selfors sykehjem. I dag er han sykepleier 1, har videreutdannet seg til kreftsykepleier og jobber fortsatt ved KTA på Selfors. 

– Fordi jeg trives veldig godt her. Det er en spennende og veldig fin jobb med godt arbeidsmiljø. Jeg synes det er godt å jobbe med mennesker, og det å kunne hjelpe dem. I en jobb som dette er det selvsagt utfordringer og tunge dager også, men vi er flinke til å støtte hverandre, vi som jobber her. Og når jeg får til å hjelpe noen; se at de er i stand til å kunne dra hjem igjen; da gir det motivasjon. Og man lærer noe nytt nesten hver eneste dag, sier Iman.

Sikter mot doktorgrad

Iman har som nevnt jobbet ved KTA på Selfors i rundt ti år. De tre siste av disse har han hatt lederstilling, noe som blant annet innebærer en del administrativt arbeid og fagutviklingsansvar på avdelingen. Nettopp det å tilegne seg ny kunnskap som kan brukes for å hjelpe andre, er en sterk drivkraft. 

– Jeg tenkte egentlig å bli lege, men hadde ikke nok poeng. Da valgte jeg sykepleierutdanning, og senere videreutdanning; noe lederutdanning og utdanning som kreftsykepleier, forteller 37-åringen, som ikke utelukker at han en dag tar fatt på en doktorgrad innen eksempelvis kreftsykepleie. 

– Jeg ønsker å vite mer, utvikle kompetansen for å kunne hjelpe enda mer. Så jeg graver litt i hva som må til for å kunne ta en slik doktorgrad, smiler han.

(Saken fortsetter under bildet)

Iman Salehi har jobbet ved KTA på Selfors i ti år, de siste tre årene som leder. Roger Marthinsen

Alltid jobbet hardt

For Iman har det å jobbe hardt nærmest vært en selvfølge i flere tiår. Han kom til Norge og Mo i Rana fra Iran som 17-åring. Faren Iraj hadde flyttet hit først. Iman kom etter sammen med moren Shirin og broren Arian. Også foreldrene og broren bor fortsatt i Rana. Rett etter at han hadde flyttet til Rana startet han på det som ble kalt grunnskole. Deretter, som 19-åring, startet han på allmennfag ved Polarsirkelen vgs. avdeling Moheia. Underveis jobbet som assistent ved Gruben sykehjem og som avisbud. 

– Gode, men tunge dager, husker han.

Jobber sammen med ektefellen

Noe av det som gjorde at han måtte jobbe ekstra hardt, var at han hadde truffet det som skulle bli hans ektefelle, Nooshin, hjemme i Iran. For å kunne få henne til Norge måtte han ha jobb og inntekt til å kunne forsørge henne. Dét klarte han. De to ble gift da Iman var rundt 20 år gammel, og i dag bor de to sammen med barna Ariel (1 ½) og Arshan (10), på Ytteren. Og Nooshin jobber også på Selfors sykehjem, som hjelpepleier. 

– Det går fint å jobbe sammen, selv om det selvsagt kan bli en del jobbprat også hjemme. Men det er bare greit; vi er flinke til å støtte hverandre, smiler han.

(Saken fortsetter under bildet)

Iman har trivdes fra første dag på Selfors. – En god mottakelse og godt miljø er nøkkelen til mye. Roger Marthinsen

Tante med privat virksomhet

Jobb, videreutdanning, to små barn og hektisk familieliv hindrer imidlertid ikke Iman fra å ha en temmelig travel fritid også. 

– Jeg trener på treningssenter hver dag. Får jeg ikke gjort det, er det noe som mangler for meg. Og så er jeg judo-trener for både barn og voksne, med tre treningsdager i uken der, sier han.

At det ble Gruben sykehjem som ble den første jobben i Rana kommune, kan han takke en tante for.

– Hun skrøt så veldig mye av Gruben sykehjem, forklarer Iman.

Litt paradoksalt så er det den samme tanten som har prøvd å lokke han ut av jobben i kommunen, og vekk fra Rana.

– Hun driver privat virksomhet i Sverige nå, og har prøvd å få meg dit. Men det er ikke aktuelt. Jeg trives for godt her, smiler han. Og røper at han har hatt tilbud fra flere andre arbeidsgivere, også i Rana, men har takket nei. 

– Man vet jo aldri hva fremtiden bringer, men per i dag så har jeg ingen planer om å forlate Rana kommune.

Ta vare på de unge

Under utdanningen som sykepleier var det ikke gitt at han skulle havne ved KTA på Selfors. Avdelingen var den siste i rekken av steder han hadde praksis. Han tror at noe av det han opplevde i sitt løp, fra han var ung assistent på Gruben sykehjem og frem til i dag, er noe av nøkkelen for å både å rekruttere nye og beholde eksisterende medarbeidere.

– Jeg har vært på andre arbeidsplasser og har også fått tilbud fra andre, men jeg ble tatt så utrolig godt i mot her at jeg valgte sykepleierjobben her. Og miljøet her er så bra, at siden har jeg blitt her, forklarer han. 

– Så vi må ta godt i mot de unge; få dem inn gjennom ungjobb, vikariater, som assistenter, og få dem til å trives og føle seg ønsket, for at de på den måten velger å utdanne seg til sykepleier eller hjelpepleier. Og så må vi ta vare på dem når de har begynt hos oss. Da øker sjansen for at de blir hos oss, og at de blir gode sykepleiere, sier Iman Salehi. 

– Man vet aldri hva fremtiden bringer, men jeg har ingen planer om å forlate dette, sier Iman Salehi. Roger Marthinsen