Økt behov for samarbeid og støtte
Sikkerhetspolitiske spenninger, hyppigere naturkatastrofer, digital sårbarhet og sammensatte trusler får konsekvenser for hvilke utfordringer samfunnet står overfor. Samtidig er trusselbildet mot norske og allierte interesser mer sammensatt enn tidligere. Det tradisjonelle skillet mellom fred, krise og væpnet konflikt viskes ut. Alle deler av samfunnet kan nå bli utsatt for maktbruk og press.
I en alvorlig krisesituasjon og i væpnet konflikt har Forsvaret behov for varer, tjenester og tilgang til infrastruktur. Forsvaret har ikke nok ressurser alene og må få støtte fra det sivile samfunnet. Eksempler på støtte til Forsvaret kan være tilgang på transport, drivstoff, bygninger, helsetjenester og maskiner. Dette er varer og tjenester som offentlige og private virksomheter – til og med privatpersoner – kan bidra med, særlig i tilknytning til mottak av allierte styrker.
Du kan motta et varsel fra Forsvaret om forhåndsrekvisisjon av en ressurs som er i privat eie. Dersom du mottar en forhåndsrekvisisjon via Altinn, betyr det at du eier eller disponerer en ressurs som Forsvaret anser som nødvendig å rekvirere for å løse sine oppdrag i en krise eller krigssituasjon. Rekvisisjonsordningen betyr at du er pliktig å stille gjenstander til rådighet for Forsvaret når situasjonen krever det.
Les mer om rekvisisjonsordningen her: https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/rekvisisjonsordningen
Ditt bidrag er egenberedskap
Du har også en viktig rolle i totalforsvaret. Totalforsvaret handler nemlig også om hvordan du best kan ta vare på deg og dine. Dersom du kan klare deg i tre døgn med mat og vann fra eget beredskapslager i en krise, vil det gjøre en stor forskjell. Da bidrar du til at de som trenger det mest, får først hjelp i en krisesituasjon.
Sikkerhverdag.no har informasjon om hva som bør være på plass i ditt eget beredskapslager.
Kommunen og totalforsvaret
Flere lover pålegger kommunene et stort ansvar når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, inkludert oppgaver og ansvar i totalforsvaret. Kommunen, enten den er liten eller stor, har ansvar for å ta vare på innbyggerne uavhengig av om det er fredstid eller en alvorlig krise eller til og med krig.
Her er de viktigste lovene som omtaler totalforsvaret:
Hva gjør Statsforvalteren?
Statsforvalteren er et bindeledd mellom sentrale og lokale myndigheter, og vi har en selvstendig rolle som pådriver og veileder for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Vi orienterer kommunene om deres rolle i totalforsvaret, og veileder i hvordan den samlede virkemiddelbruken kan forberede kommunene på en endret sikkerhetspolitisk situasjon. Vi tilrettelegger dessuten for øvelser og andre kompetansehevende tiltak knyttet til totalforsvar. Ved behov bistår vi forsvarssektoren med avstemming og utpeking av ressurser og behovsoppgaver for både forberedt og direkte rekvisisjon, og vurderer konsekvenser for befolkningen og den sivile beredskapsevnen.
Samordning i krisesituasjoner
I en krisesituasjon er politiet, den ansvarlige fagetaten eller kommunen den viktigste informasjonskilden for innbyggerne. Statsforvalteren kan i noen tilfeller ta et samordningsansvar for krisehåndteringen på regionalt nivå, for å sikre gode og samordnede løsninger mellom aktørene. Fylkesberedskapsrådet er et viktig forum for å ivareta samordningsansvaret. I rådet deltar ledere av offentlige beredskapsetater, kommuner, næringsliv og frivillige organisasjoner.
Statsforvalteren skal om nødvendig, og i samarbeid med andre myndigheter, samordne og prioritere mellom sivile behov og videreformidle ekstra ressurser til kommunene. Vi skal bidra til å skaffe, samordne og prioritere sivil støtte til Forsvaret.