Spørsmål og svar etter informasjonsmøtet 27. 8.24

Spørsmål og svar – prosess og utredning

Spørsmål 1.  

Vi ønsker å få se bestillingen på anbudet, og hvilke forutsetninger som lå til grunn for oppdraget Asplan Viak fikk. Herunder eventuell vekting av kriteriene på de enkelte områder som er med i bestillingen.

Svar spørsmål 1:

Se link til konkurransegrunnlaget:https://doffin.no/notices/2024-103584

Spørsmål 2.

Det refereres til rapporten fra Asplan Viak. Hvordan lyder kommunens bestilling til Asplan Viak?

Svar spørsmål 2: 

Bestillingen til Asplan Viak lå inne i presentasjonen som ble vist på informasjonsmøtet 27.09.24, se for øvrig svar på spørsmål 1 over.

Spørsmål 3.  

Hva er den konkrete ordlyden i Rana Kommunes bestilling opp mot Aplan Viak? Hva ønsker dere utredet? Hvem har tatt denne avgjørelsen?

Svar spørsmål 3:

Se svar spørsmål 1 og 2 over.

Spørsmål 4.   

Asplan Viak ble valgt som samarbeidspartner i arbeidet med å vurdere skole og barnehagestrukturen i Rana, for å bistå til å gjøre en grundig og god utredning av situasjonen, behov og muligheter. Asplan Viak har ikke kompetanse innen det pedagogiske feltet. Hvem skal da utrede den pedagogiske situasjonen, de pedagogiske behovene og de pedagogiske mulighetene?

Svar spørsmål 4: 

Denne kompetansen har Rana kommune selv og vil gjøre de nødvendige utredninger.

Spørsmål 5. 

Hvor mye vektes samfunnsmessige konsekvenser for ei eventuell nedlegging av skolen for lokalsamfunnet og bygda, og hvem er det som skal utrede dette? Kostnader?

Svar spørsmål 5: 

Sosiale, miljømessige og økonomiske forhold vil bli vurdert og lagt frem når den endelige saken sendes ut på høring.

Spørsmål 6. 

I forhold til prosessplan - utredning struktur skole og barnehager, biter vi oss merke i 7 byggeherremøter før utgangen av november, hva er dette? Hvem er byggherrene?

Svar spørsmål 6:

Rana kommune representert ved prosjektavdelingen i teknisk sektor og kommunaldirektør oppvekst og kultur er byggherre og har koordineringsmøter med Asplan Viak.

Spørsmål 7.

Er det tatt høyde for både de sosiale og økonomiske ringvirkningene tidlig innsats kan gi? Regnes dette med i inntektsgrunnlaget til skole og oppvekst?

Svar spørsmål 7: 

Dette er ikke en egen del av inntektsgrunnlaget, men arbeidet med Tidlig inn Rana er viktig for å snu ressursinnsatsen fra reparasjon til forebygging og tidlig innsats.

Vi ser et økende antall barn og unge som har behov for særlig oppfølging. Dette er for øvrig en trend man ser i hele landet. Det er derfor vil snakker om en fremtidig oppvekststruktur, uten den innsatsen som gjøres på familie- og fritidsarenaen vil det bli en økt belastning på de som jobber ute i barnehagene og skolene.

Spørsmål 8.  

Hva vektes tyngst i denne prosessen? Økonomi eller barnets beste?

Svar spørsmål 8:

Barnets beste vurderes innenfor de rammebetingelsene som finnes til enhver tid.

Spørsmål 9. 

Ved forrige strukturendring i skolene i Rana var det en plan over hvordan ulike aspekter skulle vektlegges, mtp økonomi, nærmiljø, osv. Er det utarbeidet en slik vekting av prosessen nå i denne saken? (Vi syns det er hårreisende at ikke det pedagogiske var vektlagt mer ved forrige strukturendring, og dette må ligge til grunn som hovedvekting denne omgangen. Særlig dersom strukturendringen skal stimulere til rekruttering og bevaring av kompetanse.)

Svar spørsmål 9: 

Sosiale, miljømessige og økonomiske forhold vil bli vurdert og lagt frem når den endelige saken sendes ut på høring.

Spørsmål 10.

Vedr. utredningsfasen skal dere nå ha samlet informasjon og analysert behov for å kunne legge et godt grunnlag for det videre arbeidet. Hva legger dere i begrepet «godt grunnlag»? Økonomisk, pedagogisk, fra hvilket perspektiv?

Svar spørsmål 10: 

Vi kommer til å henvise til kilder og hvordan beregninger er gjort.

Oppdaterte elevprognoser er sendt over til Asplan Viak.

Medvirkning innebærer at man deltar i prosessen og kan gi innspill eller råd.
Medvirkning kan være å bidra med ideer, forslag eller å delta i diskusjoner.
For at medvirkningen skal oppleves reell er det viktig at innspill og råd blir tatt på alvor og svart ut, enten de blir lagt til grunn eller ikke.

Spørsmål 1.    
I desember 2023 ble dette skisseprosjektet vedtatt i kommunestyret. Hvorfor hadde ikke kommunen informasjonsmøtet allerede i januar 2024? Og hvorfor ble dette møtet satt opp så nært inntil skolestart i august, der de færreste skoler har fått konstituert FAU og elevråd? Vi reagerer på at prosessen som bør brukes god tid på, nå skal gjøres i løpet av noen få måneder i høst. Dette kan ikke kalles en medvirkende og god prosess. Dersom informasjonsmøtet hadde vært i januar hadde alle involverte, elever, pedagoger, rektorer og andre som jobber i skolen hver eneste dag, i tillegg til foreldre og foresatte, fått tid til å tenke på innspill, spørsmål til medvirkning i denne store prosessen. Nå fikk vi 10 dager.  Mener administrasjonen at dette er en god prosess? Vi er redd for at dette ikke skal bli en tydelig og ryddig prosess. F.eks. med tanke på "prosessen" med å gjøre om nye Ytteren ungdomsskole til Ytteren barneskole.

Spørsmål  2.    
Informasjon og medvirkning 1 fant sted 27. august. Her var det lite informasjon, mange spørsmål i et forsøk på å oppnå medvirkning – men særdeles lite svar å få. Definerer dere dette møtet som medvirkning?
Svar spørsmål 1 og 2:
I utgangspunktet var møtet mer ment som en arena for å gi informasjon. Det vil bli gitt informasjon i det enkelte møte ut fra hvor vi står i prosessen til enhver tid.

I møte var det anledning til å stille spørsmål og komme med innspill. Et innspill som kom var at også private skoler og barnehager burde bli invitert inn i prosessen, noe vil har valgt å gjøre.

Medvirkningen er i all hovedsak ment å skje gjennom digital tilbakemelding, gjennom de formelle medvirkningsorganene, slik at de kan gi en samlet tilbakemelding. Tilbakemeldingen benyttes så som innspill som vi vurderer og svarer ut.

Spørsmål 3.    
Registrerer at hån og hersketeknikk er måten deler av administrasjonen i Rana kommune kommuniserer på. Synes kommunen dette er riktig måte å kommunisere på, og på hvilken måte har administrasjonen tenkt å håndtere kommunikasjonen i tiden fremover?
Svar:
Det er ikke vår hensikt eller mening at vår kommunikasjon oppleves slik det her beskrives. For å kunne gjøre noe med denne opplevelsen er det fint hvis dere kan være konkrete på hva dere mener er hån og hersketeknikk. For oss er det et mål å være åpne og opptre respektfull i vår kommunikasjon.

Spørsmål 4.    
Vi opplever foreløpig ikke å ha hatt reell medvirkning i prosessen som lovet. Mangel på informasjon til alle involverte, manglende invitasjon og informasjon rundt prosessen som er i gang. Korte frister.  
Svar:
Det er alltid vanskelig møte alle med deres behov for informasjon, men vi tenker at vi har nådd godt frem med vår informasjon gitt deltakelsen på informasjonsmøtet, antallet som fulgte streamingen av kommunen sending og i tillegg kommer Rana Blads streaming av møtet.
Vi ser også at vi har fått mange og grundige tilbakemeldinger fra dere som er formelle parter i arbeidet med oppvekststrukturen.

Spørsmål 5.    
Det står også under punktet om informasjon og medvirkning at resultatene fra utredningsfasen ville bli presentert. Da vi var på møtet ble det fra Asplan Viak sin side nevnt en tilstandsanalyse og en miljøkartlegging som skulle vært ferdigstilt, men som ikke var helt klar. Denne skulle offentliggjøres så snart den var ferdig. Hvor blir denne av?
Svar:
Tilstandsrapporten er ikke helt ferdigstilt fra Asplan Viak side, men vil bli lagt ut i slutten av uke 38.

Spørsmål 6.    
Medvirkning betyr å aktivt delta, planlegge og vurdere ut fra alder, modenhet og erfaring. Hvem har nok erfaring med barn og unge til å kunne ta denne jobben på vegne av dem? Og vil de virkelig bli hørt i denne prosessen?
Svar:
Vi har ansatte i Rana kommune som har god kompetanse på medvirkningsprosesser for barn og unge, og vi har en klar intensjon om å lytte til deres innspill, men minner samtidig om at det ikke alltid betyr at råd og innspill vil bli fulgt.

Spørsmål 7.    
Er bestyrerne og de ansatte i våre barnehager tilstrekkelig hørt?
Svar:
Styrere i barnehagene, rektorer i skolene, kulturledere og leder i barn- og familieavdelingen har egne informasjons- og medvirkningsmøter der de kan stille spørsmål og komme med innspill. Videre vil enkelte leder bli nærmere involvert på ulike tidspunkt i prosessen, ut fra sin kompetanse og erfaring.

Spørsmål 8.    
Vi vil gjerne vite hvordan Rana Kommune mener nedleggelse av Storforshei skole er i tråd med kommunens eget planverk innenfor strategi for oppvekst, kvalitetsplan for skolen eller handlingsplan for barn og unge. På informasjonsmøte avholdt 27.08.2024 i kommunestyresalen svares det av Nærem unnvikende og ukonkret på de fleste spørsmål fra salen, og påstander som fremlegges er dårlig dokumentert, eller i beste fall dokumentert med kreativ bruk av statistikk, arealer og tall. Vil kommunen påstå at kravet om medvirkning nå er innfridd etter dette møtet samt disse skriftlige innspillene fra FAU?
Svar: 
Vi mener at den prosessen vil har lagt opp til skal bidra til at de formelle partene i saken skal være gitt tilstrekkelig mulighet til medvirkning.

Spørsmål 9.    
Hvordan planlegger Rana kommune å la foreldres, elever og FAU sine innspill påvirke prosessen videre?
Svar:
Alle innspill vil bli lest, vurdert og konkrete spørsmål blir besvart. Vi mener at vi gjennom prosessen skal få trukket frem de forholdene som dere er opptatt av og hvordan vi har vurdert dem.

Spørsmål 10.    
Hva er det dere ønsker innspill på?
Svar:
Forhold som dere mener, det er viktige blir belyst i prosessen, eksempelvis barnets beste.
 

Spørsmål og svar - klassestørrelse, lærernorm og ansatte

Spørsmål 1.    

Hva synes kommunen om at lærernormloven brytes daglig på Mo U, med en lærer i store klasser?

Svar spørsmål 1:

Det er ikke gitt at vi bryter lærernormen, selv om gruppestørrelsen (klassen) er på over 20 elever. Rana kommune arbeider kontinuerlig med om at lærernormen skal være innfridd.

Spørsmål 2.  

Og hvor god idé synes kommunen det da er å skulle fylle klassene på samme skole med enda flere elever?  

Svar spørsmål 2:

 Vi tenker at det kan være gunstig med tanke på at vi i dag smører ressursene for tynt utover. Når vi ser på strukturen er det for å fordele de menneskelige ressursene (elever og ansatte i skolen).

Spørsmål 3.

Hvor mange som jobber i skolen synes det er et problem at man har 17 elever i klassen og ikke 25?

Svar spørsmål 3: 

Vi har ikke registret at noen som jobber i skolen har varslet at dette er problematisk.

Spørsmål 4.

Tar man høyde for at virkeligheten ser annerledes ut for politikerne enn for lærerne bak kateteret i klasserommet?

Svar spørsmål 4: 

Vi forsøker å se på saken objektivt - og tar ikke særskilt hensyn til ulike virkelighetsoppfatninger. Vi antar at ulike oppfatninger om skolehverdagen vil være tilfelle ut fra ståsted.

Spørsmål 5.  

Er administrasjonen sikker på at det ikke er krise dersom vi har gjennomsnittlig 22 elever i klasserommene? Vi må beholde rom for nødvendige tilpasninger i de tilfeller der klassestørrelsen må reduseres av pedagogiske og helsemessige hensyn.

Svar spørsmål 5: 

Å ha gjennomsnittlig 22 elever i et klasserom er generelt ikke ansett som en krise. Det er ikke antall elever i en klasse som alene definerer hva som er et godt klassemiljø for læring. Det kan variere avhengig av flere faktorer, som lærerressurser, elevsammensetning klasserommets størrelse, elevenes behov for tilpasset opplæring og f.eks. klasseledelse.

Spørsmål 6.

Hva synes kommunen om de tilfeller der de fremste elevene i klasserommene på samme skole, må skyve pultene sine helt inn i tavlen for at de bakerste elevene skal få plass til beina sine? 

Svar spørsmål 6: 

Vi har så langt ikke registrert at det er meldt avvik på klasseromsstørrelse.

Spørsmål 7. 

Udir har vedtatt at det skal være maksimalt 15 elever per lærer 1-4.trinn og maksimalt 20 elever per lærer 5-10.trinn. Hvordan kan Lillian Nærem foreslå at det skal være enda flere elever i hvert klasserom når dette er et direkte brudd på opplæringsloven? Eller har man planlagt å øke antall lærere i disse klasserommene med over 20 elever?

Svar spørsmål 7: 

Antall elever i en klasse er ikke det samme som lærere per elev, på det enkelte trinn.  

Spørsmål 8.  

Kan Rana kommune vise til forskning som viser at det er gunstig å samle opp til 22 elever per lærer med tanke på for eksempel psykisk helse, mobbing, utenforskap, rett til tilpasset opplæring på sitt nivå?

Svar spørsmål 8: 

Klassemiljøet har stor betydning for elevenes trivsel, psykiske helse, og læring, og det påvirkes av en rekke faktorer som sammen kan fremme eller hindre et inkluderende og støttende skolemiljø. I tillegg gjøres det vurderinger rundt at klasser / grupper ikke skal være større enn det som er trygt og pedagogisk forsvarlig.

Spørsmål 9.  

Hva synes kommunen om det faktum at elever som tar på seg skolesekken og stikker fra Rana ungdomsskole ikke fanges opp av lærerne, fordi det er for mange elever til å kunne ha oversikt? Mens på små skoler kjenner alle alle.

Svar spørsmål 9:

Dessverre skjer det fra tid til annen at elever velger å forlate skolen. Dette blir normalt fanget opp som fravær og registrert. Elever er, som voksne, forskjellige og har ulike behov også når det kommer til miljø og sosiale forhold. Vi har opptatt av at alle elever skal kjenne på tilhørighet til sin skole og sin klasse og oppleve å være inkludert, og ikke minst ha venner eller en venn.

Rana ungdomsskole bygd opp på en slik måte at hvert trinn har egen avdelingsrektor og lærere som i stor grad jobber på samme trinn. I et slikt perspektiv vil antall elever en skal forholde seg til ikke være større enn på flere av våre barneskoler.

Spørsmål 10.

 I hvor stor grad brukes det kostnadsberegninger for å få nok voksne per elev, både pedagoger og miljøarbeidere? Selv om arealbruken minimaliseres så krever en forsvarlig skoledrift nok voksne (pedagoger og miljøarbeidere) per elev. Per nå er lærernormen i realiteten en vits. Vi ønsker at skisseprosjektet skal tydeliggjøre hvordan de ulike forslagene klarer å ivareta dette, samt hvordan dette påvirker den økonomiske gevinsten ved strukturendringen.

Svar spørsmål 10:

Det er for tidlig i prosessen til å si helt konkret hvilke analyser og beregningsmodeller vi må ta i bruk for å synligjøre hvordan strukturelle endringer både på kort og lengere sikt kan bidra til å sikre gode rammevilkår.

Spørsmål 11. 

Hvordan skal Rana kommune rekruttere personell til skoler og barnehager når hele oppvekstsektoren er nedprioritert fra kommunalt hold?

Svar spørsmål 11: 

Skoler og barnehager er etter vårt skjønn ikke nedprioritert i Rana kommune. Vi arbeider kontinuerlig med rekruttering og å gjøre Rana kommune kjent som en god arbeidsgiver, også for personell i skoler og barnehager. Dette er et arbeid flere kan hjelpe til med ved å snakke opp yrket og tjenestetilbudet vi har i sektoren.

Spørsmål og svar -arealnorm/arealer

Spørsmål 1. 

Ser Rana kommune på barna våre som et eksperiment med duploklosser der målet er å se hvor mange det er plass til i et bygg?

 Svar spørsmål 1:

 Nei, dette er et begrep som vi bruker for å forklare at ulike skoler og barnehager vil være ulike «klosser», som kan settes sammen på ulike måter for å bygge fremtidens oppvekststruktur. Et skisseprosjekt med ulike bygg -og lokaliseringsalternativer blir en del av beslutningsgrunnlaget i en sak om skolestruktur som skal behandles politisk. Duplo-begrepet sier noe om detaljeringsgraden på arbeidet som gjøres, sammenlignet med for eksempel Lego (mindre klosser og flere detaljer).

Spørsmål 2. 

På møtet 27.august 2024 ble det lagt frem at det er for mye ledig areal i skolene vi har per i dag. Hvordan er denne beregningen gjort? Tas hele skolens areal (både toaletter, korridorer, bøttekott osv) med i beregningen, eller er det klasserommene som er utgangspunktet for beregningene? Dersom det er klasserommene som er lagt til grunn i beregningen - er utformingen av rommene hensyntatt?

 Svar spørsmål 2: 

Veiledende minstekrav til nettoareal er 2m2 pr elev i klasserommet dersom klassen disponerer nærliggende grupperom eller liknende. Dersom klassen ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet, bør arealet helst være opp mot 2,5 m2. Ved utregning av areal pr elev er det flere hensyn som skal tas.

Det foreligger ingen regler som angir det maksimale antallet elever i en klasse. Men det finnes en generell regel i opplæringsloven § 8-2 (ekstern lenke), som krever at elevantallet i klassene skal være «pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg». Fordi regelen er generelt utformet, tolkes den svært ulikt.

Spørsmål 3.   

Ved en eventuell samlokalisering – hvor skal elevene være, og vil det reelt sett være nok plass til alle elevene?

Svar: spørsmål 3:

Dette vil bli svart ut når de endelige alternativene presenteres.

Spørsmål 4. 

Det nevnes til stadighet et stort antall "tomme pulter" når det argumenteres forsammenslåing av skoler. Hvordan har man regnet seg frem til det konkrete antall "tomme pulter" som ble omtalt under møtet? Er det arealnormen som ligger til grunn, og i så fall, er det regnet ut fra en arealnorm på 2.5 m2 eller 2.2 m2.

Svar spørsmål 4: 

Tomme pulter er et begrep som brukes for å illustrere ledig kapasitet på en skole,

Arealnormen som benyttes er på 2 kvadratmeter pr elev. I tillegg kommer tilgang på grupperom for undervisning.

Spørsmål 5. 

Hvordan kommer man frem til at kapasiteten som benyttes er 60 %? Hvilke rom står ledige ved hvilke skoler?

Svar spørsmål 5:

 Viser til våre svar ovenfor om arealer og elevplasser.

 Spørsmål 6.

Hva mener administrasjonen om at de elevene som har spesielle behov og har bruk for egne rom, ikke lengre kan få det? - fordi dette rommet regnes av kommunen som "ubrukt areal". Er ikke elevene med spesielle behov tellende som brukere av arealet?

Svar spørsmål 6:

Vi er usikre på hva det her refereres til, men det er ikke slik at elever med spesielle behov ikke skal kunne få dette dekket sine rombehov. Undervisningsrom for gruppeundervisning,  tilpasset opplæring eller individuell tilrettelagt opplæring, ansees ikke for å være ubrukt areal, men vil med i vurderinger i et fremtidig romprogram for skolene.

Spørsmål 7.  

Hva synes administrasjonen om at det trikses med statistikk og tall for å få det til å se ut som at elevantallene går ned ved Storforshei og Skonseng? Klarer hun å være kritisk til måten statistikk brukes mot Storforshei og Skonseng?

Svar spørsmål 7:

Det trikses ikke med statistikk. Nærmere om statistikk vil bli presentert i høringssaken. Kildehenvisninger til alle tall som brukes vil bli oppgitt. Tallene som er brukt så langt er hentet fra Statistisk sentralbyrå.

Spørsmål 8.

Hva synes administrasjonen om at Rana kommune bruker minst penger av de aller fleste kommuner i landet på sine elever?

Svar spørsmål 8:

Rana kommune er ikke den kommunen som bruker minst penger på sine elever.

Spørsmål 9.

Vedtaket knyttet til skolene lyder som følger: 

Vi merker oss de prognostiserte fallende elevtall og ber om en sak der skolebyggene i sentrum (Rana U og Lyngheim) sees i sammenheng før det fattes beslutning om investeringer.

Følgende alternativer vurderes i saken:

• Som i dag, kun små utbedringer for å tilfredsstille lovkrav. Renoverte skoler på Storforshei (med/uten nybygg til ungdomsskoledelen) og Skonseng.
• Lyngheim renoveres eller flyttes til en av Rana U´s avdelinger. Felles e-10 skole på Storforshei (med/uten nybygg til ungdomsskoledelen), renovert.
• Lyngheim renoveres eller flyttes til en av Rana U´s avdelinger.
• Det bevilges 7 millioner kroner til et skisseprosjekt som følger saken. Reisetid og konsekvenser for kollektivtilbudet må utredes.
• Investeringsbeslutninger tas når saken er behandlet. Det skal være omfattende medvirkning i saken, hvor foreldre, skoleledelse, personale og elever høres.
•  Dersom det fra disse foreslås andre løsninger skal disse vurderes utredet i saken.

Spørsmålet her blir: Har dere benyttet korrekte prognostiserte fallende elevtall denne gangen? Hvis dere har tatt utgangspunkt i diagram 9 (Elevtall per skole og kapasitet skoleåret 2023/2024 og 2028/2029) fra kommunestyrets møte des. 2024 så har vi avdekket betydelige feil i dette diagrammet. Eksempelvis Storforshei barne- og ungdomsskole 23/24 158 elever, 28/29 140 elever. Dette er FEIL. Dere har ikke inkludert elever som kommer fra Skonseng barneskole eller Grønfjeldal Montessoriskole til oppstart ungdomsskole på Storforshei. Korrekte tall for 28/29 er da 171 elever. Det vil også innebære at vi ikke har en nedgang i elevtallet på -18 eller -11,4%. Vi har en økning på 13 elever eller 8,22% oppgang.

Svar spørsmål 9: Ny oppdatert prognose vil bli klar i løpet av september og vil følge saken.

Prognosene vil bruker er alltid øyeblikksbilder og det kan og vil komme mindre endringer i løpet av et skoleår. 

Våre elevprognoser bygger på elever i skolene, barn i barnehagene og oversikt over fødte barn. Disse sees opp mot tall fra SSB, men sistnevnte er på overordnet nivå og fungerer først og frem som en kvalitetssikring.

Det arbeides nå med å kvalitetssikre hvor mange elever våre skoler er godkjent for. Ved renovering og nybygg vil nye lovkrav kunne slå inn.

Spørsmål 10.

Er kommunen villig til å leie ut/selge skolebygget på Skonseng til en fremtidig privatskole dersom nedleggelse av skolen blir et faktum? Hva er planen med kommunens bygningsmasse ved Skonseng skole dersom skolen legges ned?

Svar spørsmål 10: 

Det er et politisk spørsmål, som ikke vil bli besvart her.

Spørsmål 1: 
For å kunne følge barnekonvensjonen og norsk lov må det gjøres en vurdering av hva som er til barnets beste før det tas beslutninger som berører barn. Dette gjelder både i saker som berører enkeltbarn, i saker som berører en spesiell gruppe barn og i saker som berører barn generelt. De fleste beslutninger som har betydning for barn, enten direkte eller indirekte. Både offentlige myndigheter, fylker og kommuner har plikt til å vurdere barnets beste i alle saker som berører barn. En strukturert vurdering av barnets beste i saker som berører barn generelt kalles en barnerettighetsvurdering. Er Rana kommune klar over hvordan man skal vurdere barnets beste i saker som berører barn generelt? Jeg ønsker en grundig besvarelse på dette punktet!

Svar:
Barnets beste vil bli vurdert på systemnivå gjennom en barnerettighetsvurdering. En slik vurdering ser på samfunnssystemet som helhet, beskriver konsekvenser ved endringer og ser dette opp mot rettighetene som barna har.

Vurderingen på systemnivå vil være overordnet og inkludere juridiske rammer, ressursfordeling og evaluering. Direkte og indirekte konsekvensene kartlegges, basert på informasjon fra barn, fagmiljøer, forskning og samfunnet. Konsekvensene for barn vurderes og veies mot hverandre, og en vil også se om noen grupper barn berøres særskilt. Kompenserende tiltak vurderes ved negative konsekvenser. Til slutt i saken som legges frem gjøres en helhetsvurdering hvor barnets beste veies mot andre hensyn, som eksempelvis menneskelige og økonomiske ressurser. Saken som legges frem vil dokumentere grunnlaget for anbefalingen og hvordan barnets beste er vurdert.

Det vil bli laget et eget opplegg for elevene i skolen og vi vil snakke med barn i barnehagen.

Spørsmål 2:
Hvordan knyttes lang reisevei opp mot barnets beste.
Svar:
Reisevei er en av de momentene som vil bli belyst i vurderingen som legges frem.

Spørsmål 3: 
Hvilken utdanningsbakgrunn og faglig kunnskap har de involverte som skal gjøre en vurdering knyttet til barnets beste i denne saken?
Svar:
Dette vil være kommunalt ansatte med ulik utdanningsbakgrunn, pedagoger, sosionomer, helsesykepleiere og andre.

Spørsmål 4:
Vil det bli gjort individuelle vurderinger basert på ulike barns alder, bosted og bosituasjon?
Svar: Ja. Om grupper berøres særskilt vil disse gruppene også vurderes særskilt.

Spørsmål 5: 
Hvilken forskning baserer dere vurderingene deres på knyttet til barnets beste til?
Svar:
Vi tar utgangspunkt i barneombudets anbefalinger for en vurdering på systemnivå.

Spørsmål 6:
Hvorfor evalueres ikke barnets beste før det økonomiske evalueres?
Svar: Den ene evalueres ikke før det andre. Vi jobber ut fra rammebetingelser gitt av staten. Det er en politisk oppgave å gjøre andre prioriteringer.

Spørsmål og svar - skoleskyss - reisevei

Spørsmål 1.

 Er Nordland Fylkeskommune med i prosessen allerede nå, angående skoleskyss ved de ulike alternativene kommunen skal se på? Når, eventuelt, blir de involvert?

Svar spørsmål 1: 

Nordland fylkeskommune er ansvarlig for skoleskyss og de vil bli involvert i forbindelse med høringsrunden.

Spørsmål 2.

Hvordan strukturendringen påvirker busstilbud er også av relevans når avgjørelsen skal tas, for det igjen setter rammevilkår for hvordan barn og unges totale hverdag blir, mtp. transport til og fra skole, fritidsaktivitet, deltidsjobb m.m. Denne oppvekststrukturen/-kulturen som ble nevnt under informasjon- og medvirkningsmøtet.

Svar spørsmål 2: 

Skoleskyss må organiseres slik at eleven får en akseptabel reisetid. I vurderingen av hva som er akseptabel reisetid må gangtid, ventetid og tid med transportmiddel sees i sammenheng. Det kan også være aktuelt å se på kompenserende tiltak.

Spørsmål 3. 

Transport må også være en del av skisseprosjektet. Vil økte kostander for Nordland fylkeskommune marginalisere det allerede forsvinnende tilbudet i distrikts-Rana?

Svar spørsmål 3: 

Det er Nordland fylkeskommune som leverer det ordinære tilbudet om skoleskyss.

Hvilke vurderinger Nordland fylkeskommune gjør med tanke på kollektivtilbudet, må de svare for.

Spørsmål 4.  

Hvem tar ansvar for å gjøre beregningene rundt reisetid for barna?

Svar spørsmål 4:

Rana kommune

Spørsmål 5. 

Det er flere med mye lengre reell skolevei enn hva google maps oppgir mellom hjem-skole. Vi vil gjøre oppmerksom på at Skonseng skolekrets allerede er resultatet av fire sammenslåtte skolekretser, og mange av barna har en reisevei på tilnærmet 2 mil inn til skolen. (18 km opp i dalstrøkene.) Bussene går ikke direkte fra hjem og til skole, her er det flere konkrete eksempler på barn som må være med i alle kriker og kroker for å plukke opp medelever. Dersom distriktsbarna skal busses til Storforshei eller Selfors vil denne forlengede skoleveien til sammenligning tilsvare at barn i alderen 5-13 år fra Korgen sentrum skal busses til Lyngheim, tur-retur daglig for å få skolegang.

Svar: spørsmål 5:

For elever som fra før har lang skolevei, vil det gjøres særlige vurderinger av hvordan ulike alternativer i skisseprosjektet vil påvirke hverdagen for elevene.

Spørsmål 6. 

PS. For distriktselevene vil det ikke være europavei man kjører heller!  Skolekretsene Skonseng og Storforshei dekker 75 % av kommunens landareal, og barna våre har allerede kommunens lengste skoleveier. Dersom skolekretsene nord i kommunen blir slått sammen til én skolekrets er det ekstremt viktig å synliggjøre konsekvensene dette medfører for barnas helse og hverdad.

Svar: spørsmål 6:

Se spørsmål 5. Det er for tidlig å si noe om endring av skolekretser og eventuelle konsekvenser av disse.

Spørsmål 7. 

Hvem tar ansvaret for å gjøre beregningene rundt foreldrenes transport hjem-SFO- jobb-SFO-hjem? Dersom skolen på Skonseng blir lagt ned, og elevene flyttet til Storforshei blir det nesten 45 minutter lengre reisevei til jobb for samtlige foreldre ved skolen. (Iberegnet kjøretid og levering)

Svar spørsmål 7: 

Det er på nåværende tidspunkt ikke avklart hvordan dette skal kartlegges og vurderes.

Spørsmål 8. 

Hva mener Rana kommune er akseptabel reisevei for barn i grunnskolen?

Svar spørsmål 8:

Skoleskyss må organiseres slik at eleven får en akseptabel reisetid. I vurderingen av hva som er akseptabel reisetid må gangtid, ventetid og tid med transportmiddel sees i sammenheng. Det er altså den totale tiden som eleven bruker fra han eller hun drar hjemmefra og til opplæringen starter, og fra opplæringen er slutt til eleven er hjemme om ettermiddagen som utgjør den samlede reisetiden.

Spørsmål 9.

Har Rana kommune vurdert barnets beste når det sees på lokalisering av kommunale barnehager med tanke på reisevei?

Svar spørsmål 9:

Vurderinger rundt barnets beste vil gjøres etter barneombudets anbefalinger når ulike alternativer legges frem.

Spørsmål 10. 

Hvilken livskvalitet og fritid vil barna få dersom de skal bruke så mye av sin fritid på transport?

Svar spørsmål 10: 

Arbeid og utredninger rundt skoleskyss vil ta hensyn flere faktorer- Se spørsmål 8.

Spørsmål 11. 

Hvilken utdanningsbakgrunn og faglig kunnskap har de involverte som skal gjøre vurderinger knyttet til skolevei og reisetid?  

Svar spørsmål 11: 

Personell som arbeider med skolevei og reisetid, har ulik utdanningsbakgrunn, men også mange års erfaring med saksbehandling denne type spørsmål. I tillegg samarbeider vi med Nordland fylkeskommune og ulike transportører. I den grad det er nødvendig kan vi også benytte veiledning fra Statsforvalteren i Nordland.

Spørsmål 12. 

Vil det bli gjennomført grundige analyser basert på tidligere forskning knyttet opp mot de uheldige konsekvenser knyttet til reisetid til skolen?

Svar spørsmål 12:

Det er flere hensyn å ta når man skal vurdere forsvarlig reisetid og det må gjøres en avveining av ulike forhold som tilstrekkelig fritid og tid hjemme, rasjonell organisering og  ev. behov for tilpasninger som kan bidra til at eleven kan komme seg trygt og raskt til og fra skolen.

Spørsmål 13. 

Hvordan vektlegger dere barns helsemessige utvikling opp mot ulempene ved økt tid tilbrakt i skolebuss?

Svar spørsmål 13: 

Dette vil være en del av barnets beste vurdering.

Spørsmål 14.

Har Rana kommune forstått hvor stort areal kommunen dekker?

Svar spørsmål 14: 

Ja, vi er kjent med arealer, bosetting og infrastruktur.

Spørsmål og svar - sentrum vs. utenfor sentrum

Spørsmål 1. 

Skal veksten i Rana Kommune kun skje i sentrum?

Svar spørsmål 1:

Nei. I den grad spørsmålet viser til befolkningsvekst og næringsutvikling, er det ikke et mål at slik vekst bare skal skje i sentrum. «Et variert og spennende næringsliv, livskraftige bygde -og lokalsamfunn og gode utdanningsmulig heter gir fortrinn med tanke på attraktivitet (jf. kommunedelplan 2017-2027)

Spørsmål 2.  

Har Rana kommune forstått at alle innbyggere, uavhengig av hvor de bor har rett på de samme kommunale tjenestene?

Svar spørsmål 2:

Ja, prinsippet om likeverdige tjenester for alle innbyggere er et viktig utgangspunkt for alle tjenesteområder. Likeverdig er ikke alltid det samme som helt likt tilbud.

Spørsmål 3.  

Er det et ønske fra Rana kommunes side å bygge ned utkantstrøkene som er med på å gi innbyggerne valgfrihet om de ønsker å bo i sentrum eller mer landlig til?

Svar spørsmål 3: 

Nei.

Spørsmål 4. 

En satsing på skole på Storforshei vil være med på utvikling av bygda og en mer attraktiv plass å flytte til. I rapporten “Levekår i Rana. Geografisk fordeling” s. 9 ser en at det er en større andel befolkning i alderen 0-19 år i utkantene enn i bykjernen. Dette må vel være et signal om at familier med barn/ungdom ønsker å bo i bydelene og bygdene. Hvorfor ønsker RK å samle ungdommene fra bygdene i sentrumskjernen? 

Svar spørsmål 4: 

Dette er ikke et uttalt ønske fra Rana kommune.

Spørsmål 5.

Har Rana kommune tatt innover seg at Storforshei står ovenfor et generasjonsskifte som vil føre til at flere nyetablerte vil flytte hit, og at dette vil påvirke barnetallene i årene fremover?

Svar spørsmål 5: 

Dette er forhold som kommunen tar hensyn til i forbindelse med utredningsarbeidet.

Spørsmål 6.   

Er Rana kommune en kommune for alle sine innbyggere, eller ønsker de å være en sentrumskommune som overkjører store deler av sine innbyggere?

Svar spørsmål 6:

Rana kommune skal levere gode tjenester og tilbud til alle sine innbyggere.

Spørsmål 7.  

Utreder RK negative konsekvenser for lokalsamfunnene hvis skoler (bygdeskolene) legges ned? Rana kommune er stort arealmessig, og en sentralisering av skoletilbudet vil få store konsekvenser for elevene det gjelder og deres familier. 

Svar spørsmål 7: 

Ja det vil være en del av konsekvensvurderingene.

Spørsmål 8.   

Hva tenker kommunen om trenden ved Skonseng og Storforshei, hvor pensjonister selger sine hus, og at det er barnefamilier som flytter inn?

Svar spørsmål 8:

At barnefamilier etablerer seg i ulike deler kommunen er av stor betydning og en positiv og gledelig utvikling.

Spørsmål og svar - beredskap

Spørsmål 1. 

Har skolene utvidet bruk utover skoledrift som må ivaretas i denne prosessen? F.eks. med tanke på beredskap, hva skjer med bomberommene og de andre beredskapsfunksjonene? Hvem ivaretar slike ringvirkninger av strukturendringen?

Svar spørsmål 1: 

Behovet for tilfluktsrom vil bli belyst i saken.

Spørsmål 2. 

Har Rana kommune glemt pandemien og er storskoler en god ide med tanke på fremtidige pandemier?

Svar spørsmål 2:

Slik vi ser det bør ikke ekstremsituasjoner som korona-pandemien være utslagsgivende for valg av struktur. Under pandemien var det også perioder da skolene stod mer eller mindre tomme. Digitale løsninger er også under utvikling og en viktig løsning som kan brukes i slike situasjoner.

Spørsmål 1:
Hva er grunnlaget for de grafene og det tallmaterialet vi blir presentert av kommuneledelsen når slike store avgjørelser skal tas? Vi ønsker å se klikkbare lenker og komplette referanser til litteratur som underbygger påstandene som kommer, slik at det er mulig å ettergå i sømmene. Det er dypt bekymringsverdig at lekmenn kan oppdage grove feil i tallmaterialet som legges til grunn i slike store avgjørelser. Dersom tallgrunnlaget Asplan Viak skal bruke er det samme som kommunestyret fikk presentert 18.-19.desember 2023 vil vi opplyse om at disse er feil. Vi ønsker å se tallgrunnlaget Asplan Viak er blitt presentert for denne prosessen.
Svar: 
Tallgrunnlaget vil bli lagt ut på nettsidene under fanen dokumenter, når disse er klar.

Spørsmål 2:
Med utgangspunkt i skrivet «informasjon om prosessplan» har vi følgende spørsmål: Dere skriver at dere gikk ut i markedet for å få bistand til å gjøre en grundig og god utredning av situasjonen, behov og muligheter. Fra hvilket perspektiv da? Behov og muligheter for hvem?
Svar: 
Vi jobber på vegne av politikerne og innbyggerne i Rana kommune og har et innbyggerperspektiv der helheten i alle kommunens tjenester skal ivaretas.

Spørsmål 3: 
Videre under punkt 2 i utredningsfasen står det at dere vil samle inn all relevant informasjon som kan hjelpe i å forstå problemet bedre. Hvilket problem? Og hva er samlet inn og fra hvor? Hvem har bidratt i innsamlingen av relevant informasjon?
Svar: 
Dette er de problemene/utfordringene vi ser i kommune-Norge i dag og det er de samme utfordringene vi står overfor i Rana:

Kilder:

Befolkningsutvikling: https://www.ssb.no/befolkning/befolkningsframskrivinger/artikler/befolkningsframskrivinger-for-kommunene-2024

Kommuneøkonomi: https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommuneokonomi/gront-hefte/id547024/

Færre arbeidsføre: https://www.nav.no/no/samarbeidspartner/presse/nyheter-og-pressemeldinger/1-av-5-star-utenfor-arbeidslivet

Beregninger av aldersbæreevne – tall hentet fra KS konsulent, som er KS sitt datterselskap:

Oppvekstdata: 
https://www.fhi.no/he/folkehelse/folkehelseprofil/ 
https://www.ungdata.no/rapporter/

Denne informasjonen hentes frem av kommunens ansatte.

Spørsmål 4: 
Under Punkt 3 fremhever dere at den innsamlede informasjonen skal analyseres og at man skal se på hva som fungerer og hva som ikke fungerer. For hvem? For kommunen med pengeboken? For elevene? For lærerne? For de med astma og allergier som blir syke av å være i byggene?
Svar: Målet er å gi alle så gode tjenester som mulig innenfor de rammebetingelsene kommunen har.

Spørsmål 5: 
I punkt 4 står det at man basert på analysen vil definere tydelige mål for prosjektet og spesifikke krav som må oppfylles for å nå disse målene. Hva er målene for prosjektet? Hvem har definert disse?
Svar: 
Hovedmålet for prosjektet er å gi barn og unge så gode oppvekstsvilkår som mulig innenfor de rammebetingelsene vi har.
Målene for dette prosjektet i likhet med målene for all øvrig tjenesteproduksjon i Rana kommune skal fremkomme i kommunens budsjett og økonomiplan.
Mål for kommunens arbeid vedtas av kommunestyret.

Spørsmål 6:
I Perspektivanalysen for 2025-2028 påpeker dere selv at kommunen i en av fire hovedroller som tjenesteyter har ansvaret for gode og likeverdige tjenester innenfor bl.a. barnehage og skole. Hvordan er tjenestene innenfor skolene i Rana? Mener dere at de er likeverdige? Hva legger dere i begrepet likeverdige tjenester?
Svar: 
For oss betyr det at vi ønsker å legge til rette for at alle barn skal få så like muligheter som mulig til å utvikle seg.

Spørsmål 7:
I møtet den 27. august fremhevet Kommunaldirektør for oppvekst og kultur at Kommunestyret er opptatt av den demografiske bakgrunnen. Har Kommunestyret korrekte tall å forholde seg til?
Svar: 
Ja, politisk nivå skal ha oppdaterte tall i sine beslutningsgrunnlag. Tallene vil normalt kunne ha mindre endringer f.eks. pga. elever som flytter ut/ inn av kommunen eller bytter skoler underveis i skoleåret.

Spørsmål 8: 
Vi ønsker å få tilsendt en oppdatert og forklart elevtallsprognose for hver enkel skole og klassetrinn i perioden 2025-2040 der det dokumenteres hvor tallene er hentet fra.
Svar: 
Våre elevprognoser bygger på elever i skolene, barn i barnehagene og oversikt over fødte barn. Disse sees opp mot tall fra SSB, men sistnevnte er på overordnet nivå og fungerer først og frem som en kvalitetssikring. Elevtallsprognoser fordelt på den enkelte skole vil bli lagt ut under fanen dokumenter.

Spørsmål 9:
Hvor mye får Rana kommune i tilskudd fra staten per barn?
Svar: 

Les mer om tabellen på side 39 i budsjett og økonomiplanen 2024 - 2027 for nærmere kommentarer.

Spørsmål 10: 
Hvordan skal politikerne ta gode avgjørelser når informasjonen de får fra administrasjonen er ensidig (økonomi) og andre perspektiv aldri vektlegges, for eksempel de pedagogiske eller psykososiale konsekvenser?
Svar: 
Dette er en påstand som vi ikke kjenner oss igjen i. I våre utredninger vektlegges langt mer enn økonomi som eksempelvis vurdering av barns beste, læringsmiljø, evne til å levere læring med god kvalitet, skolehelsetjenesten med mere.

Spørsmål 11: 
Administrasjonens / kommunaldirektørens måte å legge fram statistikk og tallgrunnlag i prosessene som har vært før gir liten grunn til å stole på at prosessen denne gangen vil være objektiv. Det har vært en kreativ måte å bruke tall på for å få fram at det må legges ned/ samlokaliseres i større enheter. Det som legges fram for politikere skal være rett og objektivt. Hvordan skal dette sikres i denne prosessen?
Svar: 
Tallgrunnlaget vil bli lagt ut på nettsidene under fanen dokumenter, når disse er klar og kilder vil fremkomme. Viser også til svar 8 ovenfor.

Spørsmål 12:
Hvilke faktiske elevtall baserer administrasjonen seg på? Vi anbefaler at disse fremlegges for transparens
Svar: 
Tallgrunnlaget vil bli lagt ut på nettsidene under fanen dokumenter, når disse er klar.

Spørsmål 13: 
Hvilke tall for demografi legges til grunn, og hvordan henger disse sammen med vurdering av demografi benyttet i andre sammenhenger? Det enkelte områdes attraktivitet for tilvekst av barnefamilier avhenger i stor grad av nærhet til gode skole- og barnehagetilbud.
Svar: 
Tallgrunnlaget vil bli lagt ut på nettsidene under fanen dokumenter, når disse er klar.

Spørsmål 1: 
Hvordan ivaretas miljøaspektet ved de ulike strukturendringene? Det er ikke bærekraftig å legge opp til sanering av gode bygg, ombygging av fullt funksjonelle bygg, økte transportutslipp ved lengre transport av barn, unge og deres foreldre til-fra SFO
Svar: 
Klima og miljømessige vurderinger vil bli en del av saken som sendes ut til høring 19.desember.

Spørsmål 2:
Hvorfor ønsker ikke Rana kommune å være fremoverlent og satse på barn og unge for å få til en økt befolkning og tilflytting?
Svar:
Rana kommune har ambisjoner og mål om å være en god kommune å vokse opp i.
Vi arbeider hver dag for å opprettholde et godt tjenestetilbud for familier, barn og unge innenfor de rammene vi har.

Spørsmål 3: 
Er det bra for miljøet og bærekraftighet at flere må kjøre / kjøre lengre for å levere barna i barnehager som ligger langt borte?
Svar: 
Ulike klima og miljøhensyn vil bli vurdert og lagt frem i høringsnotatet.

Spørsmål 4:
Folkehelseloven Hvordan blir punktene i kapittel 2.Kommunens ansvar §4 kommunens ansvar for folkehelsearbeid i folkehelseloven ivaretatt i prosessen? Oppvekstsvilkår er viktige faktorer som påvirker unges helse- dette gjelder både skoletilbud og tilbud om fritidsaktiviteter mm.
Svar: 
Rana kommune har utarbeidet et oversiktsdokument som belyser disse forholdende. Der blant annet folkehelseprofilen og ungdataundersøkelsen ligger til grunn. https://www.rana.kommune.no/_f/p2/i115a1c31-5ba4-44dc-9a96-96e0e38bb91e/oversikt-levekar-boligbehov-og-folkehelse-112023.pdf

Spørsmål 5: 
Har RK kunnskap om hvilke konsekvenser nedleggelse av skoler får for folkehelsen i kommunen (og spesielt de geografiske områdene det gjelder)? (ref §5 pkt c: kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse).
Svar: 
Dersom skoler foreslås nedlagt, vil det være aktuelt å vurdere konsekvenser for folkehelsen som en del av kunnskapsgrunnlaget.

Spørsmål 6:
Hvordan blir det med gymsalene hvis RK velger å legge ned skoler? Dette er viktige arenaer for barn spesielt mtp deltakelse i idrett og fritidsaktiviteter, og lokalsamfunnet som helhet som benytter lokalene til blant annet 17.maifeiring og sosiale arrangementer for lokalsamfunnet. Dette er viktige tiltak for å forebygge ensomhet og skape inkludering mm. Lokalene brukes som stemmelokaler ved kommune- og stortingsvalg. Nærhet til lokalet er spesielt viktig for de eldre som bor her.
Svar: 
Dette vil bli belyst når alternativene legges frem 4. november. 

Spørsmål 7:
Hvem innehar kompetansen rundt psykisk helse blant barn og unge, og ivaretar dette perspektivet i denne prosessen?
Svar: 
Det er mange ansatte i Rana kommune som har god kompetanse på dette området. Hovedansvaret for den faglige delen er det barn- og familieavdelingen som har, samtidig som vi spiller på kompetanse fra øvrige ressurspersoner i kommunen.

Spørsmål 1. 
Har Rana kommune vurdert å endre måten de skal jobbe for å oppnå den ønskede tilflytningen og befolkningsvekst?
Svar: 
Rana kommune, sammen med Rana utvikling, jobber på mange områder for at vi skal tiltrekke oss tilflytning og befolkningsvekst. Utvikling og endring skjer stadig gjennom nye kommunale planer og politiske vedtak.

Spørsmål 2. 
Kan det tenkes at det ville vært mer hensiktsmessig å legge til rette for et godt tilbud innenfor barnehage og skolesektoren slik at kommunen blir attraktiv å flytte til av både de som har flyttet ut for å ta utdanning, men også for nye som ønsker å komme til kommunen?
Svar: 
Fra administrasjonens side jobber vi kontinuerlig for å skape så gode oppvekstsvilkår som mulig innenfor de rammebetingelsene vi har. Et eksempel her er satsingen på Tidlig inn Rana, der vi jobber med tiltak knyttet til folkehelse, forebygging og tidlig innsats. Her er målet at vi skal kunne hjelpe barn, unge og familier så tidlig så mulig og på den måten redusere behovet for tyngre tiltak og reparasjon.

Videre jobbes det med å legge frem en sak om fremtidens oppvekststruktur, for å sikre best mulig kvalitet i tjenestene i årene som kommer.

Spørsmål 3. 
Rana Kommune har i sitt overordnede langsiktige planverk definert klare mål som skal bidra til å gjøre kommunen attraktiv for kommende generasjoner å bli boende i, eller bosette seg i som tilflytter. Hvordan vurderer kommunen at debatten og støyen rundt skolestruktur påvirker måloppnåelse innenfor de nevnte målsetningene?
Svar: Støy rundt kommunale oppgaver er aldri noe vi ønsker oss, men i et demokrati der det er ulike meninger vil vi få noen saker som skaper mer støy enn andre. Det betyr ikke at det ikke er viktig å få belyst disse sakene. Slik vi ser det er støyen også et uttrykk for et engasjement i befolkningen som er viktig for å få belyst sakene det arbeides med bredest mulig.

Spørsmål 4. 
Hvorfor ønsker ikke Rana kommune å være fremoverlent og satse på barn og unge for å få til en økt befolkning og tilflytting?
Svar: 
Dette ser vi på mer som en påstand enn hvordan vi opplever situasjonen. Å satse på infrastruktur og tilrettelegging for arbeidsplasser har vært en bevisst politisk satsing for å skape et bærekraftig samfunn i et lengre perspektiv.

Spørsmål 5. 
Har Rana kommune, med tanke på tidligere erfaringer og det økende elevtallet, vurdert at Storforshei tjener best på å opprettholde barnehagen og skolen som to separate institusjoner?
Svar: 
Det vil være en del av den vurderingen som gjøres i forbindelse med at de ulike alternativene legges frem 4. november.

Spørsmål 6. 
Har Rana kommune vurdert at ved å opprettholde skole og barnehage som to separate institusjoner vil være med på å opprettholde en høy kvalitet på både utdanning og omsorg for barna?
Svar: 
Det vil være en del av den vurderingen som gjøres i forbindelse med at de ulike alternativene legges frem 4. november.

Spørsmål 7. 
Hvordan mener Rana Kommune at den vedvarende trusselen om nedleggelse, kombinert med manglende vedlikehold og oppgradering av Storforshei skole, påvirker innbyggernes tillit og trygghet, og da spesielt barn og unge?
Svar: 
Vi har forståelse for at det ikke er en gunstig situasjon.